Ikke få ganger har jeg hørt gravemaskinlyd utenfor, og like mange ganger har jeg løpt til vinduet, boblende av glede for å se om det virkelig var sant-noe det selvfølgelig ikke var. Men i går lå det en dunge jord utenfor kjøkkenvinduet, jeg våget å håpe, og hurra! Rundt hjørnet rullet det frem en gravegreie. Som en prins på en hvit hest (les møkkete gul beltegående rundtsvingende bakgraverhest) i regn og sol. Men så kom jeg på at jeg enda egentlig er drit sur på Grunnfjell. Vi har tross alt bodd her i fire og et halvt år. På tide at de ordner opp! For at Rogern ikke skal tro at jeg har flippet helt og burde endret adresse til kokoheimen(ikke prøv deg gubben…); her er bildene som beviser min fabelaktige historie…
Haha, selvfølgelig får jeg kjempeproblemer med bildene når jeg må ha de… Får laste de opp senere, Blogspot vil ikke.
Misty var med på jobb i går, og det gikk sånn passe. Vel egentlig gikk det jo bra, for sist ho var med måtte jeg kjøre ho hjem etter tre timer. Ho bjeffet og peip litt, men ikke mere enn at man skal tro at det burde gå over. Ho har fått låne et shæferbur av Geir og det ser veldig koselig utinni der med pledd og vannskål og all verdens plass. Det er egentlig bittelitt stort til Misty(duh…), men det får være. Jeg skal kjøpe ho et tyggebein og se om ho kan drepe det i løpet av en dag. Griseører har ho liten interesse av, men det er lov å prøve seg.
Bildene får jeg fortsatt ikke lastet opp. Typisk.
Her…
Kjerringrokk 