Kjerringrokk

Våren har vært veldig hektisk med mange spennende prosjekter jeg gjerne skulle delt men helt har glemt. Bunadssøm til konfirmasjen, spinnetreff i Trondheim, Håndteinkurs på Værnes og spinning til et litt hemmelig prosjekt for rekonstruering av bånd fra Osebergskipet. Nå når alt er ferdig og jeg ser tilbake på senvinteren og våren kan jeg virkelig ikke se hvorfor jeg hadde det så travelt.

Nå skal jeg bare reorganisere meg og spinne masse fremover, og jeg har store planer om å strikke mer. Det begynner å hope seg litt opp med håndspunnet garn. Garner jeg sikkert kunne solgt unna- men jeg elsker hver og en av de og har en drøm om hva de burde bli til. Noe havner nok på veven og, når jeg bare får ferdig det jeg har på den akkurat nå…
Noe som faktisk ER ferdig er en liten jakke til vår gu’sønn O.K, mønsteret er Veksejakka fra nøstebarnboka og den er strikka i håndspunnet Falkland fra Spunky. Egentlig var jeg fryktelig misfornøyd med garnet, men jakka ble så tøff! Knappene er det men tanteunge Lava på ti som har laget av Oliventre. Fineste knappene jeg har det.

I påska fikk jeg en fantastisk mulighet til å kjøpe en brukt Majacraft Little Gem og i det siste er det nettopp den som har fått mest spinnetid. I går fikk jeg ferdig en flette merino/silke fra Tante Ull. Den har jeg i alle fall store planer for, men før det må jeg tvinne den og få ferdig ett annet prosjekt…

 

Siden Silja har vært så flink med sine råullsprosjekter tenkte jeg at jeg og måtte ta meg litt i nakken. 

Første ut var en liten prøve nydelig grå wensleydale. Det viste seg at den var full av flass og tovet på midten så den gikk ganske elegant i søpla. Jeg har brun Wensleydale som jeg vet er finere men den er ikke vasket enda. 

Neste pose- en Clun Forest var langt hyggeligere. Clun Forest er ganske lik Suffolk både i utseende og ulltype men kanskje en tanke finere (?) fine små reder klar for å spinnes

Litt udefinerbare lokker med fin crimp. Mulig jeg rota det litt til i vaskinga men den er ikke tovet. Lokkene er ca ti cm når jeg strekker de ut. 

Prosjektet så langt minus to lapper som er ferdig strikka men ikke blokket. 

Jeg var så heldig å få tak i noe Inglenook-fiber i høst og jeg tenkte tiden var inne for litt luksusspinning på Suzie. Det har vært mye grå trønder på ho i det siste og nå måtte jeg ha litt avveksling.

 

Det går sakte fremover.

Nå har jeg, fra bunnen, norsk helårsull (nks), svensk finullsfår, merino/romney cross, rambuillet/bond cross og Ryeland. Med unntak av den grå nederst er alle myke og fine. Er veldig spent på hvordan det blir å sy sammen alle disse forskjellige ullkvalitetene til ett teppe…

For en stund tilbake laget jeg en mascot til fotballaget til Saga, og så ønsket Saga seg en likedan til seg selv.Siden ho snart hadde bursdag så var planen at ho skulle få den i bursdagsgave, men den ble ikke helt ferdig og da ville ho ikke engang se på prosjektet på bursdagen sin. «Det blir mer magisk hvis jeg venter til den er ferdig» erklærte hun. Innspill til hvordan hår dukken skulle få hadde ho imidlertid.

Nå som dukken endelig var ferdig ville ho ikke se den før klærne var laget. Jaja. Gjør jo ikke mye med en dukke uten klær egentlig, men jeg begynte å bli litt bekymret for at ho egentlig ikke var så interessert i dukken ho hadde ønsket seg så inderlig. Da ho i dag fikk dukken overlevert var alikevel gleden stor og ho var svært fornøyd med den. Maria skulle ho hete og aller helst være med på skolen. Det går selvsagt ikke, men i bilen måtte ho i alle fall bli med. Og der sitter den nå, og venter på at vi skal bli ferdig med jobb og skole for dagen.

I det siste har jeg hatt dilla på rå-ull, hele prosessen med å sortere, vaske, kamme eller karde og så spinne et helt eget garn er fascinerende og ekstremt tilfredsstillende. bortsett fra å ale opp og klippe selve sauen har jeg gjort allting selv.

Jeg har lenge vært stor tilhenger av ferdig kammet tops, og selv om jeg har prøvd meg på å bearbeide ulla selv har det bare blitt til at mesteparten ble stua vekk etter vask (og gjerne også før vask), fordi det var for tidkrevende. Kanskje det er akkurat at det ER tidkrevende som fenger nå? For tid tar det, og derfor har jeg prøvd meg frem i små porsjoner heller enn å gå løs på hele sauefeller på en gang og jeg har et mål om å prøve flest mulig slags ull. Magpie lane Crafts har en ullklubb der man hver måned mottar 100 gram råull, og jeg deler min porsjon med Grete. Da sitter jeg igjen med 30-40 gram ull å spinne etter vask og prepp, nok til et par tre lapper i ett lappeteppe. Jeg har også laget meg en bok der jeg skriver ned noen erfaringer og litt om ulla og så limer jeg inn bilder (som jeg printer på adresseetiketter for å gjøre det hele enda enklere. Jeg tenkte først å lage et arkiv med spinneprøver, men det tror jeg helt ærlig jeg aldri kommer til å følge opp over tid så den biten hopper jeg glatt over. Dessuten kommer jeg jo til å ha teppet mitt.

Teppeideen har jeg rappa hos Grete, ho begynte en god stund før meg og har mange flere lapper enn meg (jeg har i skrivende stund hele fire ferdige lapper). Teppet vi strikker er Vivid, relativt kjapt å strikke hver lapp og jeg har brukt under ti gram på hver lapp. Det blir nok litt utfordring i å få hver lapp høvelig lik, da ull fra forskjellige saueraser kan ha VELDIG forskjellige egenskaper. Det håper det løser seg med blokking av hver enkelt lapp, men foreløpig har de (4) lappene jeg har sånn høvelig lik størrelse.I garasjen ligger to grå trønderfeller og venter, de skal jeg ta fatt på når været tillater det, ullvask er en uteaktivitet hos oss. I alle fall de større mengder.

I det siste har jeg tenkt litt på forskjellene mellom en elektrisk rokk og en trørokk.
Jeg ELSKER min Hansen, men innimellom, og i det siste oftere og oftere har jeg irritert meg over at jeg ikke har full kontroll på hva Hansen finner på bestandig. Med pedaler styrer jeg selv hastigheten mer direkte og kan gjøre små oppbremsinger eller økinger der jeg ser det trengs.
Så nå har jeg hoppet i det og bestilt en ny rokk, en Suzie fra Majacraft.
Tove og Eirik på Spinnvilt i Lillehammer har vært fantastiske i valg av rokk og har mailet frem og tilbake med Majacraft for å få akkurat den rokken jeg vil ha. Jeg tekte først jeg ville ha en Suzie Pro på grunn av det tyngre rokkehjulet, men i dag er det i grunn liten forskjell på de to rokkene så jeg går for den i heltre.
Julia stakkars har måttet tåle å stå nærmest parkert de siste to årene etter at jeg fikk Hansen, men nå skal ho få en shainings og får jobbe imens jeg venter på min nye kjærlighet.

Jeg har spunnet en del på Hansen i sommer men det er som vanlig håndteinene som virkelig har fått svingt seg. Sommeren er fin til håndteinspinning den. Prosjektene har vært mange, jeg har spunnet nærmest tre tusen meter tvunnet garn siden i mai- på håndtein. På rokken har det ikke blitt halvparten så mye engang.

  BFL fra Three Waters Farm, spunnet på Hansen på Spinnefest 15 og kjedetvinna.
  #- 6 september holdt Spinnvilt i Lillehammer Spinnefest15. Helga ble ikke helt som planlagt da kurslederen Abby F. ikke alikevel møtte opp. Tove fra Spinnvilt svingte seg rundt og hadde sokkegarnworkshop torsdag så det ble omtrent som oppsatt og Silja, Grete og meg ble spurt om å holde håndteinkurset på fredag. Og jammen klarte vi å knø sammen et anstendig kurs selv på under ett døgns planlegging. Det virker som om deltakerne var fornøyde og vi hadde det morro. Eirik mente vi kunne kalle oss «The Plying Circus» og det navnet ble etter hvert sittende. Nå bor jo vi tre på forskjellige kanter av landet så jeg er ganske sikker på at det ikke blir noen regelmessige opptredner for the Plying Circus, men artig var det. Resten av spinnehelga foregikk i fred og ro og jeg fikk spunnet masse! Tvinninga tok jeg da jeg kom hjem og kom meg til hektene igjen.
Søndag holdt jeg og et lite kurs i dobbeltvev for de spesielt interesserte, og jeg gleder meg til å se hvordan resultatene blir av de mange gode ideer deltakerne hadde.

Jeg har virkelig neglisjert rokkene i det siste. På Hansen har jeg en sw merino jeg farga på et fargekurs jeg hadde for husflidslaget her tidligere i år, Julia har alpakka fra Enghaugen. Håndteinene får det meste av kosen. Prosjektet mitt nå (hovedprosjektet kan jeg vel heller si) er en Malabrigo Nube i fargen Mostaza. Den kjøpte jeg på Trønderrokktreffet i mars (som jeg helt har glemt å fortelle om men Marianne har skrevet en del fint) og den er så fin! Dessværre var det bare en som var akkurat sånn, Nubene kan variere veldig innenfor den samme fargekoden.

I April spant jeg sokkegarn av en Tante ull-ull jeg og kjøpte på treffet. Første forsøk ble altfor tynt så det ble til pulsvarmere, men når jeg fikk justert meg litt ble det bra. Det første garnet ble omregnet til over 600m/100 gram, det andre ca 600m/100 gram, så det var stor forskjell. Heldigvis hadde jeg såpass mye ull at det holder til begge. Jeg endte på nesten 80 gram med passende sokkegarn og jeg tror det blir nok. For sikkerhets skyld skal jeg starte i tåa på de. Pulsvarmerne ble helt fantastiske. De er litt løst spunnet fordi jeg feilberegnet hvor tynt det ble så jeg er spent på hvordan de holder seg mot nupping.

Jeg skal gjerne innrømme det, jeg har for mye stæsj. Eller, ikke nødvendigvis FOR mye, men i alle fall masse. Derfor heiv jeg meg med på Januarutfordringen i Spunkyklubben og spinner som gal i januar for å få gjort unna noe. Konkurranseinnstinktet er stort og selv om jeg bare konkurrerer med meg selv så gjør det noe med deg når det er mange som konkurrerer mot seg selv, sammen.

Jeg satte som mål å spinne 17 oz, eller litt i underkant av et halvt kilo klubbfiber og fire oz/112 gram på håndtein. Pr nå har jeg igjen ca 125 gram igjen å spinne og jeg tror jammen jeg skal nå målet før Januar er ferdig. Siden litja er syk i dag fikk jeg litt ekstra tid til å spinne så da blir jeg garantert ferdig.

Først ut var de siste 140 gram av Happy accidents som jeg begynte på i desember. Bfl er en av mine favoritter og spinner seg nesten av seg selv. Denne skal bli en jakke til meg selv, bare jeg blir ferdig med Mariusgenseren til Mathilde. På håndtein spant jeg 2 oz/56 gram merino/yak jeg har hatt liggende lenge. Jeg har spunnet to av disse fra før og har enda en igjen, men det minker i alle fall.

Strikkelysten har ikke vært helt på topp i det siste men som sofakos spinner jeg på håndtein. Jeg holder nå på med en lekkerbisken fra TanteUll, en ull/silke i nydelige nesten litt perlemoraktige farger. Denne skal jeg kjedetvinne så det blir tretråds garn med fargeskift. 

Gubben har brygget øl i dag og som vanlig sitter vi med en svær bøtte mesket malt som skal kastes. Å hive vtt malt i søppeldunkeni ti minus er neppe smart og kommunen er sikkert ikke fornøyd om vi skyller herligheten ned i dass heller.
Et kjapt søk på nettet gir meg flere muligheter, så nå har jeg hundekjeks i steikeovnen og sopptørkeren full av korn til tørking.
Misty har fått smakt på en halvstekt hundekjeks, og så langt er ho veldig fornøyd. Oppskrifta på hundekjeks fant jeg her. Men det var en liter malt…
br />

The Brooklyn Brew Shop har en del spennende oppskrifter der man lager mel av tørket mesket malt, og derfor står sopptørkeren og summer på kjøkkenet. Det går ikke sånn veldig store mengder i den av gangen tross den har fem lag, så det spørs om ikke jeg må sette noen brett i steikeovnen til tørk i natt også.

Først på lista mi er helt klart biscotti, men burgerbrød ser ikke dumt ut det heller. Jeg laget rundstykker for en tid tilbake og det ble saftige gode rundstykker, men det var ikke tørket malt. Knekkebrød skal og ha tørkede korn og det tror jeg kan bli knallbra.

Mens jeg venter på at kornet skal tørke så koser jeg meg med lille Hansen, og det er «Hungry», Polwarth fra spunkyklubben som er dagens kos. Eller, månedens. Jeg har 12 oz av denne og er vel 1 oz avgårde omtrent.