Uncategorized

Rundt og rundt…

Neida, vi har ikke baaare sittet i ro og spunnet finfint garn her i huset, vi (les Roger) har også fortsatt på gjesterommet i kjelleren, Mathilde har hoppet masse på trampolina. Jeg kan ikke i farta helt huske hva det jeg har gjort men det hører vel til i kategorien ammetåke…

Jeg har oppdaget at jeg kommer til å trenge flere spoler til rokken, for hvis Mathilde skal ha sitt prosjekt og jeg mitt så blir det for lite. Men nå har vi sendt rampen på hytta til Besteforeldrene så da går det bare fint.

Jeg har en pakke med ull på vei fra Lillehammer med han derre posten og mens jeg venteventer på postmannen så spinner jeg det jeg finner i ullkassa (fornuftig nok).
Øverst fant jeg en farget Corriedale som jeg fantastisk nok klarte å spinne tykt. Jeg regner med å bruke ca firerpinner på disse. Ulla kjøpte jeg på Spinnulla.
Garnet ble mykt og deilig og er på ca 12 WPI . Jeg har ikke vaska og whacka garnet enda og det kan fort hende det tykner enda mere til da. Det er litt lite snurr på det, men det ordner seg sikkert når det får en vask og litt juling.

Jeg har 100 gram av garnet og sliter litt med om jeg skal lage en jakke til saga eller strikke en lue av det… Kanskje litt mørkt til en snuppejakke? Akkurat nå vurderer jeg vel helst bare å kose på det, men det er så mye av ddet at jeg burde absolutt strikke noe fint som kan brukes.

Andre prosjekt tok noe lengre tid å spinne. Det er en merino/silke-blanding (også fra Spinnulla) som jeg allerede har spunnet noe av på håndtein. Begge variantene er nokså like selv om garnet som er spunnet på rokken kanskje er litt tynnere og har noen partier som har litt for mye snurr. Igjen er jeg overbevist om at gode gamle vask og bank vil gjevne ut forskjellene. Jeg kan poste før- og etterbilder når det er gjort.

Garnet ser ut til å ha ca 20 Wpi. Jeg har ca 100 gram av denne fiberen til sammen og jeg har va 175 meter her på 33 gram. Det burde bli nok til et lite sjal, når jeg har spunnet opp resten… Og det skal jeg gjøre snart, bare ikke postmannen kommer med pakke før jeg får begynt. Det er ca 30 gram igjen av fiberen, så det burde gå ganske fort egentlig.

Uncategorized

Bursdag og spinning sånt…

Da har jeg rundet de første 30 årene av mitt liv, og det eneste jeg egentlig ønsket meg var en ny og fancy rokk. Og det fikk jeg. Desværre har det vist seg at Mathilde er en liten racer på å spinne selv, så jeg må nok kjøpe flere spoler etter hvert for ho spinner som bare det ho, når ho først klarer å sitte i ro. Heldigvis er det ikke ofte en niåring faktisk gjør det, så jeg får spunnet litt jeg og. (flere bilder av mine prosjekter kommer senere)Vi tar masse bilder av Mikro, som nå helt offisielt heter Saga Margrete, og innimellom får vi knipset et bilde eller tre av Mathilden vår også. Dette bildet var så fint at det tror jeg jammen meg at jeg må få opp på veggen etter hvert.

Saga smiler av og tilbredt til hvem det nå enn er som morer ho, men skjeldent pussig nok til meg. Derfor prøver jeg fortvilet å få tatt bilde av det vakre lille smilet hennes. Resultatet er som regel et merkelig gap sånn som det først bildet her, eller- hvis ho er oppmerksom på hva jeg holder på med, et uskyldig blikk som jeg tror kanskje kan bety noe sånt som «jeg smilte ikke nei, ikke tro at du får tatt bilde av smilet mitt du nei gamla»
Uansett så koser vi oss stort her i nyhuset vårt. Grønnsaksåkeren til Mathilde spirer og gror, selv om noen katter har gravd opp purreløken og gullerøttene antakeligvis har for grunn jord til å bli noe særlig. Vi fant ett rødt lite jordbær på tirsdag og Mathilde sier at det smakte mye bedre enn de i butikken (selvsagt ikk sjefsgartneren smake først…) og vi patruljerer hagen hver dag for å se om rips eller moreller har begynt å bli modne. Mathilde har også fått trampoline som ho hopper og spretter på, og den den dekker hele den plena som ikke var så fin, så da trenger vi ikke tenke på anlegge pen plen der i år. Praktisk.
Uncategorized

Trondheimstur

Da har Saga, Misty og jeg kommet oss hjem igjen etter noen hektiske dager i Trondheim.
Der var det varmt gitt. Nesten litt for varmt for oss som slitne var.
Men vi fikk kost oss masse sammen med familien. Misty også. Ho skulle jo besøke dattera si.
Da vi kom var Balder også på besøk der, men han måtte Marianne berge. Misty er vel enda sur for forrige sommer da han var på besøk hos oss.
Ellers fikk jeg handla litt ull hos Spinnulla (mange fiiiine håndteiner!), og et lite mammakamera, så nå kan jeg ta bilder selv om Rogern har kameratn vår med på tur. Etter hvert ble bildene ganske greie også. Litt uvant med et sånt kompaktkamera etter noen år med speilrefleks.
Vi fikk besøkt Mormor og fikk besøk av tante. Koselig. Resten av familien får vi få med oss neste gang.

Fire generasjoner fra 87 år til tre uker. Ganske bra det…Jeg prøvde å få mikro til å smile, men dette var det nærmeste jeg kom. Jeg tror ho faktisk jeiper her. Ikke lyst til å smile nei. Kanskje i morra når pappaen kommer hjem?