I februar fikk vi et nytt familiemedlem, Kompis. Han er en blanding av angorakanin og dvergvedder og halve kaninen har ull i spinnbar kvalitet. Resten av kaninen er bare til kos, selv om han ikke egentlig er spesielt glad i å kose.
Han og Misty kommer etter hvert ganske godt over ens egentlig, og det har til og med hendt at de har lekt sammen på gulvet.
Saga har vokst masse og lærer nye ting hver dag. Ho har fått eget badekar, og å bade har blitt en favorittaktivitet. Når ho er lei så reiser ho seg opp i karet og da er det greit. Helt forskjellig fra Mathilde som var illsint hvis vi var frekke nok til å ta ho ut av vannet, selv om det var blitt kaldt.
Saga har etter hvert fått tenner, først to nede i munnen og nå to oppe. H gnager på alt ho kommer over og har faktisk blitt ganske så flink til å spise mat også. I dag for eksempel spiste ho en halv grillpølse på egen hånd. Og et halvt pølsebrød. Ellers så spiser ho maten sin også, bare ho får majones på. Men bare da, altså.
Saga har også blitt litt av en jeger og oppdager. Ho jakter hund og kanin dagen lang og knurrer som en shæfer når ho er på tokt. Lurer på hvor ho har det fra. Og så snoker ho i alle suffer og skap, og den hellige gral ser ut til å være i strikkekurven min for den prøver ho å nå alle mulige veier.
Heldigvis vil ikke Roger ha strikkajakke eller genser.
Sånn, da år vi håpe det ikke blir lie lenge til neste gang jeg blogger, og så håper vi at Island snart finner igjen korka til vulkanen så vi kan komme oss fort i jobb igjen. Men enn så lenge har jeg masse ull jeg kan kose meg med og spinne på og jeg er visst ikke helt tom for garn heller har jeg hørt…
Kjerringrokk 