Uncategorized

Og vi ligger fem etter skjema…

Så lenge tror jeg ikke det har gått uten at jeg har blogget før. Sånn er det å være småbarnsforeldre og i full jobb. Skavvise… hvor skal vi begynne hen?

I februar fikk vi et nytt familiemedlem, Kompis. Han er en blanding av angorakanin og dvergvedder og halve kaninen har ull i spinnbar kvalitet. Resten av kaninen er bare til kos, selv om han ikke egentlig er spesielt glad i å kose.
Han og Misty kommer etter hvert ganske godt over ens egentlig, og det har til og med hendt at de har lekt sammen på gulvet.

Saga har vokst masse og lærer nye ting hver dag. Ho har fått eget badekar, og å bade har blitt en favorittaktivitet. Når ho er lei så reiser ho seg opp i karet og da er det greit. Helt forskjellig fra Mathilde som var illsint hvis vi var frekke nok til å ta ho ut av vannet, selv om det var blitt kaldt.


Saga har etter hvert fått tenner, først to nede i munnen og nå to oppe. H gnager på alt ho kommer over og har faktisk blitt ganske så flink til å spise mat også. I dag for eksempel spiste ho en halv grillpølse på egen hånd. Og et halvt pølsebrød. Ellers så spiser ho maten sin også, bare ho får majones på. Men bare da, altså.


Saga har også blitt litt av en jeger og oppdager. Ho jakter hund og kanin dagen lang og knurrer som en shæfer når ho er på tokt. Lurer på hvor ho har det fra. Og så snoker ho i alle suffer og skap, og den hellige gral ser ut til å være i strikkekurven min for den prøver ho å nå alle mulige veier.

Kanskje det er fra dagmammaen ho har lært å knurre forresten? De har Shæfer, en uheldig kar på nesten 50 kilo. Saga har etter ryktene klart å klipe stakkaren i tissefanten i dag da han satt så lur og prøvde å snike til seg pepperkaka som ho hadde i handa. Det gjør han neppe på en stund for han hadde visst skreket noe forfærdelig og så løpt til altandøra og krafset panisk på døra for å slippe ut da ho slapp han fri.

Mathilde er fortsatt verdens beste storesøster og ho ble veldig glad da ho kom hjem og fant kompis. I hvert falll i en halvtimes tid til han beit ho i armen. Nå gleder ho seg til ho kan ta ham med ut. Det blir sikkert en høydare.
Jeg har også spunnet en hel masse og jeg har til og med strikket meg to jakker. Bare til meg. Mathilde syntes det var på tide, for nå var det altså lenge siden jeg hadde strikket noe til bare meg. Ho har så rett, og artig synes jeg også det var. Deilig å endelig kunne holde et stort, tungt strikketøy. Og nå som det ser ut til at jeg er permittert på grunn av vulkanutbruddet på Island noen dager så kan jeg kanskje klare å strikke ferdig pingvinkjeledressen til Saga og så noe til meg selv igjen. ELler kanskj eMathilde også skulle fått en jakke?
Heldigvis vil ikke Roger ha strikkajakke eller genser.
Sånn, da år vi håpe det ikke blir lie lenge til neste gang jeg blogger, og så håper vi at Island snart finner igjen korka til vulkanen så vi kan komme oss fort i jobb igjen. Men enn så lenge har jeg masse ull jeg kan kose meg med og spinne på og jeg er visst ikke helt tom for garn heller har jeg hørt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s