Hurra, jeg fikk til overskrifta!
Med masse hjelp fra Renate, selvfølgelig…

Mathilde har syklet hele helga, så mye at ho har fått litt halsvondt og hoste. Men sånn er det hvert år. Går snart over.
Ute er det åtte varmegrader i skyggen og is og snø smelter med rekordfart. Jeg har skrevet brev til de små vennene mine, i hvert fall de største av de små, så får vi se etter hvert om jeg får svar.
Jeg oppdaget noe rart i helga: Jeg har hatt litt problemer med å skrive i det siste, men jeg prøvde å skrive med kalligrafipenn med flytende blekk- og det gikk bare fint! Jeg vet ikke om det er at jeg holder en blekkpenn annerledes eller om at det bare er at blekket flyter lettere som gjør det, men lettere og bedre er det i hvertfall. Roger sitt nye oppdrag på reise er heretter å finne penn til meg. Blekkpenn.
Etter at vi hadde kjørt Mathilde på skolen i dag dro vi inn på stasjonen og ordnet med flybillettbestilling og hilset på hjemmestøtteavdelingen. Kjekt å ha et ansikt til navnet. Utrolig morsomt, og litt skummelt,var det at da vi var på kontoret der og skulle til å fortelle at vi er to som blir alene, så kom Hilde og Christopher ruslende inn.

Nå skal vi bare kose oss hele dagen, spise lunsj med Hilde og Christopher og gjøre ikkeno. Roger må sikkert pakke litt og da kan jeg kose meg med papirene mine…