Og det jammen har jeg ikke fått pakket de ut og på plass også… Toril, Maiken og jeg har stått på de siste dagene og nå er det bare litt igjen å gjøre. Butikken ser fantastisk ut og jeg kjenner at det begynner å klø i scrappefingrene. Jeg satt i går kveld og kikket i nye bøker, koste med nye fine papirer og fotoshoppet bilder så jeg er nå helt klar til å sette i gang. Jeg fant en artig greie i fotoshoppen min; en gammel foto og en slitt foto. Den ene er sort hvitt og den andre er mer sånn stripete som gammelprinteren brukte å printe. Jeg har skrevet ut masse sorthvitt og gleder meg masse til å komme i gang. Men først litt mat mens jeg planlegger…
I lunsjen i dag gikk jeg innom en skobutikk for å se om det var noen sko som ropte til meg. Før, i gamle dager, kjøpte jeg sko som ikke engang hvisket til meg, men nå må jeg være sikker på at jeg ikke kan leve uten skoene hvis jeg skal kjøpe de. Det er Rogern sin skyld at det er blitt sånn. Jeg har det så bra hjemme at jeg rett og slett er blitt kresen. Skumle greier. Men i dag var det et par sko som ville være med hjem. De kom nesten etter meg på vei ut døra faktisk. Og jeg gleder meg til Roger kommer hjem, for han kommer til å hate de. Garantert! Men jeg MÅTTE ha de. Og sånn ble det.
Tirsdagen kjøpte Misty og jeg sykkel. Det var stort. Misty skulle sitte i kurven, og det gikk sånn nogenlunde bra. I hvert fall etter en stund.
Først skreik ho sine modige tårer fordi det var skummelt, så skreik ho fordi ho satte fast en klo i kurvnettingen og så hoppa ho like godt ut av kurven i fart. Men det var jeg for så vidt forberedt på. Vi bytta på å løpe ved siden av sykkelen og å sitte oppi kurven på veien hjem.
Misty er kanskje ikke noen trekkhund, men jeg skal love at ho prøvde så godt ho kunne. Jeg var redd det lille hjertet skulle stoppe. Men ho drar på. I går da vi syklet hjem fra jobb skulle ho løpe oppover en bratt bakke, men der går grensa altså. Jeg går i bratte bakker.
Nå har vi på en måte blitt enige om at det er greit å sitte i kurven når det ikke er så masse humper i veien og så løper ho på siden ellers. Etter hvert håper jeg at ho ikke lar seg skremme av litt humper og, for jeg skulle helst hatt ho i kurven i byen. Der blir det litt skummelt å sykle med lille virrehuet hoppende rundt sykkelen. Det er så masse spennende som skjer i byen og Misty må jo si fra og lukte på alt som er, så det blir til at vi spaserer i bysentrum. En vakker dag skal jeg få tatt bilde av oss med sykkelen, men da må jeg ha litt hjelp…
Kjerringrokk 