Hyttetur

Det er klart at jeg, ute av stand til å lyve for folk jeg kjenner som jeg er, var sikker på at min medvirkning i dette eventyret ville bli avslørt det øyeblikket jeg rullet av ferga.
Og hvis jeg skulle komme meg utover uten å bli oppdaget var jeg sikker på at Tove var hos Bestefar eller enda værre; på hytta…

Jeg kom ikke med den båten jeg hadde tenkt å ta, så det var ikke noe problem å snike seg til Stø, Jeg var nemlig ikke på plass før i tolvtia.

Været var fantastisk og Stø var enda mere fantastisk. Det var som å komme hjem, og det er vel det Stø egentlig er for oss selv om vi aldri har bodd der ute selv. Det sies at hjemme er der hjertet ditt er.

Misty så ut til å finne seg godt til rette og det var hysterisk morsomt da vi gikk opp til hytta. Jeg ville gå bakveien over hauen for ikke å trampe i gården til tante og onkel. Misty hoppet villig opp steiner og berg men snart ble stien mindre tydelig og gresset egentlig ganske høyt. (Det burde jeg vel egentlig gjort noe med når jeg tenker meg om…) Flere ganger stoppet ho foran meg (under gresset) som for å spørre om jeg virkelig var sikker på dette her. Jeg gjorde tegn til å gå videre og da måtte ho pent hoppe seg avgårde opp bakken. Ho var selvfølgelig full av snegler og gress da vi kom frem. Etter det gikk vi plenveien uansett.

Jeg satt lenge ute på altan etter at vi hadde ordnet seng å sove i.

Det var tidlig opp og jeg skulle møte Barbro på esso for å følge etter ho til Trine. Vi gikk gjennom planen og det ble masse fnising og fliring. Det eneste problemet var hvor jeg skulle gjøre av Misty, det så ut til at ho måtte bli med. Det var faktisk Tove som kom med «du, vi kjør ho te fattern! Han blir bare glad for lånehund. Han har sånt å gjøre han…» Og jammen ville ikke Bestefar ha besøk. Jeg var noe nervøs for at det skulle gå gæli, jeg var til og med oppe før åtte morgenen etter for å gå bortoverog hente ho. Der fant jeg Bestefar, Agnar og en Misty som slett ikke hadde det travelt med å komme seg vekk. Ho hadde funnet seg godt til rette på kjøkkenet ho.

Vi ruslet senere opp til hytta og nøt finværet og bestemte oss for at det var altfor tidlig å kjøre hjem samme dag. Jeg ringte Elise og ordnet fri fra jobb mandag. Herlig!

Jeg trodde det skulle bli tungt å kjøre hjem på mandagen, men det gikk fint. Det var mye trafikk og veiarbeid og jeg-vet-ikke-hva, men vi var hjemme halv elleve.

Utdrikningslaget? Joda, ble stor suksess det… Legger nok ikke ut bilder fra det her, men jeg lover det gikk stille og rolig for seg. Vi var veldig snille og gjorde bare koselige ting.