Ellers er ting stort sett som vanlig her hjemme bortsett fra at rokken til mamma står på stua og det ligger farget ull over sofaarmlenet ved siden av.
Det er stort sett det jeg har gjort denne uka hjemme. Jeg har plagdes og seiret og spunnet garn. Nå plages jeg litt igjen, men jeg tror det er fordi spolen begynner å fylles. Jeg skriver forresten på en egen strikkeblogg om disse tingene. Grunnen er at jeg er med på flere internasjonale grupper på nettet og er med på flere såkalte KAL (KnitALongs) Det er en slags bloggtype der flere bidrar med innlegg. Det er gøy og flere av disse har linker til deltagernes egne blogger. Da er det greit å skrive sin egen blogg på engelsk slik at «nettvennene» også kan forstå hva jeg skriver. Først begynte jeg a bare skrive på engelsk, men så syntes jeg det ble dumt også så nå er det begge deler. Det synes kanskje ganske teit å ha to blogger, men jeg gidder rett og slett ikke oversette alt trivielt til engelsk og dessuten er det mye uinteressant for andre i denne bloggen. Så da så.
Jeg får fortsatt ikke gjort så masse papirrelaterte greier fordi det rett og slett er for varmt på arbeidsrommet og selvfølgelig fordi jeg bare har lyst til å spinne. Det skal bli godt med noen dager ferie så jeg kanskje får gjort litt av hvert. Roger og Mathilde er mine to største inspirasjonskilder og jeg er ikke i tvil om at ting kommer når jeg får familien min i hus igjen. Misty er søt og snill og har nå løpetid. Jeg drømte her en natt at ho parret seg med en Pug og at Renate var kjempesur for det. Det er nok best å holde gullklumpen i bånd da har jeg skjønt, så vi får bli flinkere til det. Og med vi mener jeg selvfølgelig jeg, en av ulempene med å være alene; man kan ikke skylde på andre hele tiden.
