Å så fort tia går når man har det gøy…
Denne uka har jeg vært tre dager på Widerøe og jeg må innrømme at det var gøy. Det var selvfølgelig litt tungt å dra frem gamle kunster fra lengst bak i arkivet, men det kommer litt etter litt. Jeg har begynt å kikke litt på notater fra lærlingetia for å finne den viktigste teorien. Det var helt fantastisk å oppdage at det praktiske satt ganske bra, jeg var veldig spent på å se hvordan enkle ting som å klinke nagler ville gå, men det hadde jeg i hvertfall ikke problemer med.
Denne uka har jeg vært tre dager på Widerøe og jeg må innrømme at det var gøy. Det var selvfølgelig litt tungt å dra frem gamle kunster fra lengst bak i arkivet, men det kommer litt etter litt. Jeg har begynt å kikke litt på notater fra lærlingetia for å finne den viktigste teorien. Det var helt fantastisk å oppdage at det praktiske satt ganske bra, jeg var veldig spent på å se hvordan enkle ting som å klinke nagler ville gå, men det hadde jeg i hvertfall ikke problemer med.
Torsdag var jeg på Høyskola på Atlanterhavkommiteens årlige dag. Kjempeinteressante (men akk så korte) foredrag fra forskere innen Nordområdekonflikter, USA, sikkerhetspolitikk og Afghanistan. Spesielt Nordområdene og Afghanistan kunne jeg tenkt meg mere tid på.
Innimellom har jeg selvfølgelig strikket en masse, jeg har strikket en venstrevott til med det oransje garnet, og så måtte jeg jo strikke en høyrevott og, jeg har prøvd med på tynnere garn og strikket en babyvott (men der brukte jeg nok for tynne pinner) og så har jeg strikket en venstrevott med Rauma gammelserie. Navnet får det til å høres ut som et ekkelt, stivt garn, men det er fantastisk mykt og deilig. Det holdt på å bli pulsvarmere av disse, men Rogern klarte i siste liten å overbevise meg om at det kom til å bli en veldig pen barnevott. Så da er det bare å strikke en til for å få et par.
Jeg har heklet en liten bamse, men denne mangler jeg øyne til. Får se om ikke jeg finner noe etter hvert, den ble ganske liten- bare ca 15 cm høy.
Storebrors Arving kom til verden natt til søndag. Hvor stor han var aner jeg ikke men han ser ut til at han har det som han trenger påå bildene. Skuffende nok har det blitt bestemt at han skal hete Ask, ikke Mustafa altså, men det kan vi sikkert venne oss til etter hvert.
I helga har Pappa vært på besøk en snartur, Misty har vært på besøk hos Siv og jentene og jeg tror ho har storkost seg. Jeg vaska og strigla ho før ho dro og til min store glede forsvant tranlukta, den satt altså i pelsen og ikke i munnen, da ho kom tilbake hadde ho spist kattemat og kastet opp kattemat, så ho lukter katte og spy, og litt tran.
Det virker som om ho har hatt det kjempefint, selv om jentene syntes ho var litt pysete som ikke ville være ute i snøen.