og det samme er vi. Mathilde er overlykkelig over å være tilbake på skolen igjen, Misty er glad for å få ting normalt igjen der folk ikke løper inn og ut av huset til alle døgnets tider, Magen vokser sakte men sikkert og jeg strikker igjen.
Joda, jeg strikker jo hele tia jeg, men sånn like før jul så fikk jeg på en måte litt nok. Det toppet seg vel kanskje uken før jul da jeg stresset med å få svigerfars julegave ferdig- et par selbuvotter på tynne tynne pinner. Tiden gikk og halvveis i vott nummer to ser jeg at jeg hadde strikket to venstrevotter. Ikke første gangen det heller. Det ble til at svigerfar fikk én vott i julegave og den andre ble sendt på nyttårsaften. Synd jeg glemte å ta ordentlige bilder av disse vottene før de reiste sin vei. Til alt hell ble vottene like store og passet mottakeren fint. Det ble også et par votter til svigermors bursdag tidlig i Januar.
Nå er det snart på tide å begynne å strikke småklær, men først har jeg noen små prosjekter jeg må bli ferdig med…
Jeg har strikket Russelester til meg selv. Jeg spurte Mathilde om ho også ville ha, men ho syntes de var rare. Ho vil ha rosa og sukkertøyfargede langstrømper ho. Som om ikke det er rart…
Jeg har et hemmelig lite prosjekt som sakte men sikkert vokser frem. Og ett til som er for opplagt til å vise frem så det får heller være til det er ferdig og prekevert der det skal være.
Misty har også en liten historie å fortelle, ho skal opereres på tirsdag for ho har en svulst på en eggstokk. Det vil i såfall også forklare hvorfor pelsen hennes er fri for underull. Da trenger ho kanskje ikke lengre bruke genser når vi går tur, men det skal bli godt å få det overstått så hunden blir frisk igjen. Ho gleder seg til operasjonen selv, fordi dyrlegen luktet så godt sier ho. «Dessuten sa han at jeg er fin- og det liker vi gamle damer så godt.» 
