I går morgest ble jeg vekt av en engel med stort sovehår som stod på rommet mitt med snørr utover hele nattkjolen, hendene fulle av snørr og masse snørr under nesa. Ho kom luskende inn (og gudene må vite hvordan ho fikk opp døra til rommet mitt…) og ærklærte at ho nok hadde nyst ut en verdensrekord… Det kan nok tenkes det, ja sa jeg og ba henne gå og vaske bort litt snørr og skifte klær. Det ble liksom aldri helt slutt på nysinga hennes og i dag holdt jeg ho hjemme fra skola på grunn av, ja, snørr og generelt pjusk allmentillstand. Jeg er ikke den som lett gir etter for mas om å få være hjemme for jeg mener at det meste går over når man bare kommer i gang, men i dag hadde jeg ikke hjerte til å være streng.
Selvsagt ble jenta i bedre form utover dagen, men det var en finfin tid å få unna litt lekser på. To timer satt ho og på slutten var konsentrasjonen under bunnivå og jeg måtte viske ut en d som skulle være en b fem ganger. Stakkars lita, men da var ho og ferdig med leksene for lsng tid fremover. Men jeg er ikke bare slem og streng, som du helt sikkert tror, og vi har kost oss med disney på tv, film og mere disney, vi har lekt på dataen og spist drops og, så så vi enda litt mere tegnefilm etter det igjen. mDet har med andre ord vært en veldig lang dag. Jeg har fått gjort unna litt jobb innimellom og fik faktis laget et par kort mens M leste på leksene sine. Og jeg fikk ryddet arbeidsbordet. Alt i alt en ganske så bra dag, tross alt snørret.



I går spiste vi middag i messa i Bodin Leir. Vi var invitert som en slags oppmerksomhet i forbindelse med en stor øvelse nordaførr. Det var kjempekoselig! Alle jeg snakket med var enige om at det var noe av det beste initiativet forsvaret noen gang hadde gjort. Vi rasket med oss Vilde på veien ut hjemmefra og jeg tror jentene koste seg, selv om det var tørr steik som var vanskelig å tygge. Etter middag var det lagt opp til film og leker på velferden. Jentene løp ned og jeg fikk kost meg med en kaffekopp og is med de andre mammaene (for vi var flere mammaer enn pappaer) etter maten. Etterpå gikk jeg ned på velferden for å hente jentene og var egentlig litt spent på om de hadde funnet veien eller om de satt i gangen og og hvisket hemmeligheter, men jeg fant de innerst i lokalene til velferden, begge to sto/lå/satt på gulvet med hender og føtter i kryss på et twisterbrett sammen med flere unger og men stakkars soldat som satt på siden og snurret på twisterhjulet og forsøkte å få ungene(fra fire til sju) til å forstå forskjell på høyre og venstre. Ved et bord satt to andre soldater og tegnet med noen jenter og jeg hørte rykter om at en av de også hadde lest… Helt utrolig flott! Da vi gikk ned til bilen og jeg spurte jentene om de hadde hatt det gøy kunne Vilde fortelle at de nok egentlig jobbet i barnehage de guttene der, i hvertfall skulle de nok ønske det.
Da vi kom hjem kom Hilde over og så laget vi noen porsoner med drops for å sende til englene i myra. C hristopher har klaget på at han ikke får post hjemmefra og da må han få det. Hilde og jeg er enige om at det burde komme post fra myra en gang i blandt også, ikke bare nedover. Roger sendte kort til M her om dagen og det ble godt mottatt. Jubelen var stor, selv om Roger skriver så rart at ingen kan lese det (i følge M). Det var ikke så viktig å høre hva som stod på kortet, det morsomste var å få, så vi håper på mere post senere.
