Søndag

Jeg har på en måte ansett denne søndagen som min siste «alenedag» på en stund. Jeg har ingenting planlagt enn å vaske hus så det er klart til storinnrykk, kose meg ute i sola og gå langtur med Misty. Huset ser egentlig ganske bra ut-trenger bare sårt gulvvask (sikkert bare masse gammel «nå kommer mamma og pappa på besøk og jeg må rydde-panikk), jeg skal fortsatt kose meg ute, det blir ikke langtur fordi jeg har mystisk vondt i ankel men jeg har glemt å legge til baking… Jeg har tross alt bursdagsselskap i morra og hvem vet hvilke folkemasse som kan finne på å renne ned dørene… Det første Mathilde sa da jeg fortalte at jeg skulle bake var: Cookies?!? Dette selvsagt uttalt med en høy forventningsfull tone på slutten. Godt mulig jeg har nådd mitt mål om å være den kule mammaen som baker de beste cookies, mest sannsynlig fordi jeg er den eneste i mils omkrets. Jeg burde vel kanskje også bake en bløtkake, men det spørs om ikke det blir kjøpekake. Historien viser at 15. og 16. Juli er en dårlig dag for å piske krem. Jeg burde nok la proffene plages med det de kan best.
Men jeg har ikke huset fullt så veldig lenge. Mamma og Pappa må videre til hytta for å ordne til alle ungene, svigerungene, barnebarna og hundene kommer til det store bryllupet.

I dag er det akkurat en måned til innleveringsfrist for oppgavene til NM i kort og scrapbooking og jeg burde begynne å lage noe rettet mot det. Jeg har tenkt en hel masse og har et par skisser til scrapsidene sånn høvelig klar men på kortsiden har jeg ingenting. Bortsett fra bakgrunnsarket til den ene oppgaven. Der har jeg et hemmelig trumfkort. Bare Elise og Thomas vet hva det er, wink wink know what I mean?

Jeg hadde planer om å sove lenge i dag og i den anledningen skulle Misty få sove på rommet men klokka fire var hunden våken og prøvde å dra av meg dyna. I hvertfall tror jeg det var det ho holdt på med. Det var etter at ho hadde løpt marathon rundt og rundt oppi senga mi. Da bars det ned i buret sitt der jeg tross alt tror ho har det best. Men jeg sov til ni alikevel og det var ikke en lyd fra Misty. Ho var sikkert trøtt ho og etter all treninga. Kanskje det er derfor jeg har vondt i ankelen? Mulig Misty har tygd på den i natt eller at jeg har løpt med og forstuet den i søvne uten at jeg merket det? Mystisk er det uansett.

Jeg har gått gjennom mesteparten av bildene fra hytteturen og til min store glede ble det bra bilder av uroksene (eller-hva-det-nå-er) som står på veien inn mot Sortlandsbrua (fra rettsia).