Jeg er kanskje noe irritabel innimellom, med mannen min så langt unna, leveringsproblemer på jobb, vond rygg (den er bra nå, altså), dårlig vær, vonde knær og så videre… Men hjelpe meg hvis én person til kommer og spør etter firkantede konvolutter, da tror jeg at jeg kommer til å skrike. I hvertfall til den stakkars damen som er så uheldig å spørre.
Da dette først begynte for et par år siden ble jeg forundret, så irritert, så begynte jeg å synes synd på damene som ikke visste forskjellen på geometriske former (og nå er vi på førsteklassenivå, kanskje barnehage også), men nå er jeg tilbake på ren irritasjon.
Forhåpentligvis klarer jeg å styre meg, men de som husker den advokatserien med den gale tynne damen, Ally McBeal (?), så er jeg der innimellom. Dansende babyer og skrekkelige straffer til de som ikke oppfører seg.
På den mere hyggelige siden har jeg i dag vært gift i fem år. Som vanlig er ikke Roger og jeg på samme sted men det har etter hvert blitt litt av sjarmen. Wenche og jeg skal feire jubileet med å dra på Peppes og spise Fajitas, sånn som vi gjorde for fem år siden.
Og for de som enda lurer på hva det er jeg gnåler om, så er det kvadratiske konvolutter alle mine gnagsår vil ha. Kvadratiske konvolutter på 16×16 cm for å være nøyaktig. Det som gjør det ekstra irriterende er at jeg er tom.
Kjerringrokk 