Uncategorized

Huset fullt av liv…

Rart det der, hvor alle bitene ser til å falle på plass det øyeblikket Mathilde kommer hjem. Selv om ho bare kommer inn døra, hiver sekken fra seg og løper ut for å leke med vennene sine er det som om hele huset blir fullt av varme og lys. Kjempekoselig.

Denne helga har vi hatt litt mere liv enn vanlig for jeg har endelig gitt etter og lot Mathilde ha overnattingsbesøk. Avtalen var at rommet måtte ryddes først, og Mathilde satte i gang med en gang ho kom hjem. Etter hvert var rommet i tilfredsstillende stand, dukkeseng og bøker for veldig små barn var pakket vekk og opp på loftet, CDer var sorterte og lagt i sine egne cover, skrivebordet var ryddet for klistremerker og blader og senga var redd opp. Det tok imidlertid ikke Mathilde og Malin lang tid å sette hele rommet på hodet igjen. Det er helt utrolig hvordan to sånne søte små piker kan gjøre om et perfekt pikerom fra mors drøm til et rent mareritt. Vel vel. De fikk rydde opp i morgest igjen og nå er det tilbake til «greit nok». Huset har vært fullt av unger siden det og jeg tør vel egentlig ikke tenke på hvordan det ser ut der opp nå.

På den mere produktive siden har jeg gjort ferdig lua til Oda. Siden jeg er den jeg er og liker at det jeg lager faktisk blir brukt kunne jeg ikke motstå fristelsen. Jeg laget pelsfor inni lua av et enslig nøste pelsgarn jeg hadde liggenda (Boa). Det tok skrekkelig mye lengre tid enn jeg hadde trodd og det var egentlig fryktelig kjedelig, så innimellom strikket jeg leggvarmere til Mathilde (men de ble for store og jeg har arva de), en halv sokk, og et par repitisjoner på et sjal i mellomtiden for ikke å forgå av ensformighet.

Niklas viser frem lua, noe motvillig. Han vil heller leke i pappesken til Roger. (Vi fikk plass til tre unger inni den etter at vi tok ut sakene til Roger og 20 meter med luft.

Vi hentet en pakke på postkontore, og foruten det som skulle være oppi eska var det ca 20 meter med luft. Lufta er innpakket i en slags puter og disse smeller sånn som bobleplast, bare mye høyere… Artig! Tre par småføtter (pluss mine) hoppet rundt på disse til alle var uskadeliggjort og den eneste som ikke syntes det var moro var Misty. Ho ble så redd at ho kasta opp. Det gjorde såpass intrykk på jentene at de tok med seg eventyret opp på loftet og fortsatte der.

Og nedtellingen er så absolutt i gang… Roger gleder seg til han lander på Norsk jord, men det bryr ikke jeg meg noe om. Det som betyr noe er når han er hjemme hos oss igjen. Og det er fire uker og nå, minus to dager til.

1 tanke om “Huset fullt av liv…”

  1. jeg får ikke til å legge inn kommentar på strikkebloggen din men jeg har et bilde som er tatt av den genseren og en genser til dukka den 19 sept 03.Hun fikkk den kanskje på 4 års dagen sin….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s