Hardt angrepet av selbuvott…

Plutselig var den over meg også. Som mange andre strikkende kvinner (og menn) før meg opp igjennom historien. Jeg fikk så innmari lyst til å strikke selbuvotter… Etter å ha saumfarn internett etter mønster å prøve på, dro jeg frem to farger i Knopp Merinogarn fra Gjestal (ja, jeg vet nå at det ikke akkurat var det beste valget for garn å begynne med…) og satte i gang. I ettia natt til lørdag var den første votten ferdig.

Foreløpig har det ikke blitt flere av den votten, men jeg burde se om jeg ikke får det til snart.

For å prøve ut flere mønstre og garntyper (og pinner) strikket jeg opp noen tuber (for du skulle sett forsøket mitt på å strikke mønster frem og tilbake…) som jeg tovet og hvis jeg har beregnet rett passer disse på sånne pappkopper man får kaffen i hvis man vil ha den med. I hvertfall til sånne store pappkopper. Jeg begynte med Hifa 2-tråds på pinner nr 3, det ble ikke særlig pent, men absolutt brukbart etter en runde i maskinen. De røde og gule er strikket med Hifa3 på pinner nr tre. Da skjønte jeg etter hvert også at jeg måtte strikke fastere- det er baksiden og ikke mønsteret som skal være løst (ahaaa!) og så var det plankekjøring etter det.

At jeg er håpløs med planter- det vet alle. For tiden har jeg to planter som er ikke er laget av plast eller stoff og jeg er for så vidt fornøyd med det. Jeg er så heldig å ha en mamma, en søster og en svigersøster som er ufyselig flinke med blomster og derfor må jeg jo av og til prøve jeg og… Jeg bestemte meg før jul å spare på en avblomstret orkide og prøve å høre på gode råd sørfra. Planten fikk stå på soverommet i et par måneder før den ble innvilget hedersplass i vinduet på kjøkkenet igjen og jammen spirer det inne i mellom bladene. Siden ingen vil tro meg uten bevis…