Da har jeg rundet de første 30 årene av mitt liv, og det eneste jeg egentlig ønsket meg var en ny og fancy rokk. Og det fikk jeg. Desværre har det vist seg at Mathilde er en liten racer på å spinne selv, så jeg må nok kjøpe flere spoler etter hvert for ho spinner som bare det ho, når ho først klarer å sitte i ro. Heldigvis er det ikke ofte en niåring faktisk gjør det, så jeg får spunnet litt jeg og. (flere bilder av mine prosjekter kommer senere)
Vi tar masse bilder av Mikro, som nå helt offisielt heter Saga Margrete, og innimellom får vi knipset et bilde eller tre av Mathilden vår også. Dette bildet var så fint at det tror jeg jammen meg at jeg må få opp på veggen etter hvert.
Saga smiler av og tilbredt til hvem det nå enn er som morer ho, men skjeldent pussig nok til meg. Derfor prøver jeg fortvilet å få tatt bilde av det vakre lille smilet hennes. Resultatet er som regel et merkelig gap sånn som det først bildet her, eller- hvis ho er oppmerksom på hva jeg holder på med, et uskyldig blikk som jeg tror kanskje kan bety noe sånt som «jeg smilte ikke nei, ikke tro at du får tatt bilde av smilet mitt du nei gamla»
Uansett så koser vi oss stort her i nyhuset vårt. Grønnsaksåkeren til Mathilde spirer og gror, selv om noen katter har gravd opp purreløken og gullerøttene antakeligvis har for grunn jord til å bli noe særlig. Vi fant ett rødt lite jordbær på tirsdag og Mathilde sier at det smakte mye bedre enn de i butikken (selvsagt ikk sjefsgartneren smake først…) og vi patruljerer hagen hver dag for å se om rips eller moreller har begynt å bli modne. Mathilde har også fått trampoline som ho hopper og spretter på, og den den dekker hele den plena som ikke var så fin, så da trenger vi ikke tenke på anlegge pen plen der i år. Praktisk.
Kjerringrokk 
Misunner deg den rokken Sissel! Jeg tror jeg får starte på ønskeliste jeg også 😉