Forfatter: sissele

ferie

Ferie på Lanzarote, med masse bilder

sissele

Så kom vi oss hjem igjen til slutt. Flyet vårt kom sent ut fra Lanzarote grunnet noe slett arbeid av bakkestøtte lokalt og vi misset flyet vårt til Bodø fra Trondheim. Etter at alle muligheter var oppsummert bestemte vi oss for å ta nattoget hjem. Mathilde jublet og fikk da «kjøre tog for andre gang i sitt liv». Vi sov godt nesten hele natten på toget og det ble en fin avslutning på ferien vår.

Reisen gikk egentlig helt fint begge veiene tross veldig forsinket fly til Trondheim i utgangspunktet (lynnedslag i flyet på vei til Bodø, ventet på teknikere fra SAS som så kunne sende flyet til Tromsø, til Bodø og så endelig til Trondheim. Neste gang blir det Widerøe, knis),
Seks timers flytur til Lanzarote gikk seint men egentlig veldig fint. Leilighetene var helt ok for en uke og været var fint men det blåste ganske mye. Vi som kom fra Bodø syntes det var topp, nesten som hjemme. Bare med mindre gress.
Ferien gikk stort sett med til å gå, vi gikk antakeligvis flere mil, og godt er det- for vi spiste godt. Utvalget i restauranter er helt enormt, noe man ikke kan si om antallet butikker. Spesielt ikke antallet hobbybutikker. Det fantes hverken garn eller pinner noe sted. På slutten av uke fikk vi høre om en by der det kunne vøre sånt men den dagen valgte Roger og jeg å heller gå i tre timer for å finne hostesaft til Mathilde som var blitt småsyk. Vi gikk selvsagt ikke tre timer hver vei for å finne hostesaft, bare en time- halvannen. Resepsjonisten på hotellet sa at det var dumt å ta taxi, det var jo bare 20 minutters fin gåtur til apoteket. Ja. mulig han sa plenty minutes og ikke twenty, for vi gikk altså i godt over en time. På returen vurderte vi taxi men da fant vi ut at vi like godt kunne gå tilbake og. på trass.

Rakettsnørr en dag, kronisk hoste en annen. Støl i magen til slutt.

Lørdag bare gikk vi. Den dagen skulle vi finne et kjøpesenter. Det tok oss bortimot fire og en halv time. På veien var det masse strandbutikker som solgte alt mulig rart av souvenirer og strandutstyr og en hel masse restauranter og barer. Det ble både lunsj og øl på veien så det er ikke så rart at det tok sin tid. Ingen strikkepinner for øvrig (nei denne visa ender ikke bra), men det ble en veldig bra tur.
Noen tok taxi tilbake til hotellet og noen av oss gikk turen tilbake. Da tok det bare to timer å gå tilbake. Inkludert en guinnesspause.
Roger var ikke så interessert i strikkepinner, bare Guinness.
Søndag hadde vi meldt oss på en tur opp til den gamle hovedstaden, Teguise der det skulle være stort marked. Der skulle finnes alt hva man kan ønske seg. Jeg er uenig. Det var hverken strikkepinner eller garn der. Ikke så mye som en bit tøy heller. Mathilde fikk fletter i håret og det var nok en heller smertefull opplevelse. Ho satte opp et tappert smil hver gang ho så at vi så på ho men vi klarte å snike til et bilde som viser en litt annen virkelighet. Mamma sa alltid til meg at jeg måtte lide for skjønnheten. Det trengte jeg ikke si til Mathilde, ho skjønte det nok selv. Men håret ble flott det, ho er veldig stolt.

Mathilde lider for skjønnheten. Og stoltheten.


Mandag delte vi oss litt opp, Vi med barn dro til en dyrepark, ikke særlig langtunna i følge Renate og Jimmy. De hadde sett den da de passerte i taxi to dager før. Og vi gikk. Og vi gikk og vi gikk. Til slutt kom vi frem. Det vi l si vi kom nesten frem. De siste tre hundre meterne måtte vi haie taxi alikevel for det var en diger trafikkmaskin mellom oss og parken. Ingen lysregulering var å se og med barn på slep både i vogn og på egne ben var det ikke aktuelt å sette egen sikkerhet på spill for å forsere trafikken.
Parken, Rancho Texas Park, var bygd opp for å hedre de første utflytterne fra Kanariøyene til USA og vi lærte etter hvert at det var de som grunnla byen San Antonio i Texas. Derfor det cheesy amerikanske temaet. Parken var veldig godt laget og akkurat passe stor til å holde Mathilde og Lava interessert nesten hele tiden.
Min favoritt var rovfuglshowet der de hadde forskjellige av de mest ekstreme rovfuglene i verden, blandt annet en enormt svær fugl som vi først trodde var en ørn, så en gribb, nå er vi litt usikre men jeg mener bestemt at det var verdens største rovfugl. Eller noe sånt. Svær var den i hvertfall og den fløy rett over hodene på oss. De hadde masser av andre ekstreme rovfugler og alle fløy lydig over tupeene og flere av de var borti noen. Naturlig nok stresset de parkansatte veldig med at man ikke fikk reise seg og gå under showet.

Skrekk og gru…

Av andre morsomme ting i parken var bengalske tigre, beltedyr (Lavas absolutte favoritt), miniatyrdyr, sjøløver, kanopadling, hesteridning og masse masse mer.

Mathilde på kanotur. Ho fikk teken på det etter hvert.

Roger har tatt masser av flotte bilder og jeg gleder meg virkelig til å få dem i album etter hvert. I går kveld besøkte jeg jentene på scrappetreffet som arrangeres i helgen og jeg ble veldig inspirert. Tenk 44 flinke damer fra hele regionen som samles for å scrappe. Fantastisk.

Når modellen ikke ser blir det flotte bilder

Enkelte gjør seg ganske enkelt bare flott på film.

Tross resultatløs leting etter strikkepinner i tre av Lanzarotes byer fikk jeg da gjort litt. Jeg haddde tatt med et par påbegynte prosjekter til turen og har fått strikket en og en halv sokk, jeg har kommet godt i gang på et rundt grønt sjal, Queen Annes shawl og jeg ble ferdig med Mathildes Luna moth shawl. Det siste noen timer etter hjemkomst, med to nøster drops tynn alpakka med 4,5 meter igjen da jeg var ferdig. Skulle jeg strikket det til meg selv ville jeg brukt et nøste til men til Mathilde blir det nok perfekt. Ho er hos Millefamilien nå så jeg kan sikkert låne det til ho kommer hjem…

Mathildes Luna Moth shawl ble ferdig til slutt.

Misty ble selvsagt ellevill over å få oss hjem og etter å ha sjekket at huset var som det skulle inntok ho koseposisjon på fanget til Roger og leste Pondus for ham. Snille hunden.

Misty leser for Roger

Joda, det ble bading på oss også. Lava ville bade hele tiden, det ville ikke de voksne
for det blåste fint uvær men litt bading ble det. Og ja, jeg var under og badet skikkelig
bare ikke denne dagen.

Uncategorized

Mistys søndag på en mandagsvask

sissele

Misty har sett noe rufsete ut i det siste fordi jeg har vært forsiktig med å klippe ho, og det igjen fordi ho har tynn og rar pels. Griffon er egentlig en napperase, men siden ho ikke har annet enn underull og for såvidt heller ikke liker napping i det hele tatt har vi latt være og heller klipt.

Nå gir vi gullhunden tran til maten og håper det skal hjelpe på sånn at ho slipper å hå med genser på til sommeren og.
Så vi bestemte oss for at nå måtte ho klippes litt. Misty bestemte seg for at det skulle ho ikke. Jeg er overbevist om at hunden skjønte hva som var i gjære lenge før Roger gikk opp på badet, for da jeg skulle ta ho med var ho borte. Jeg lokket og ropte men hunden var ikke å se. Ho hadde gjemt seg innerst i buret sitt og skalv ganske tydelig der ho satt.
Jeg hentet mat fra favorittdunken i favorittboden hennes men det hjealp altså ikke. Til slutt måtte jeg grave ho ut av buret mens ho kloret seg panisk fast i teppet.
Vel oppe bestemte vi oss for å klippe før vask noe Misty ikke var helt enig i, men ho oppførte seg egentlig etter hvert gint. Denne gangen tok vi ikke ydmykende bilder fra dusjeseansen men det er det vel å finne i bloggen fra før av.
Så nå har vi en nyklipt og nyvasket fin hund som etter hvert kanskje hater oss litt mindre- antakeligvis mest fordi vi går rundt og sier såååååå fiiiin til ho og ho får masse ekstra kos fordi ho er så deilig myk.
Skjeivt og skakt? Ja antakeligvis, men det gjevner seg til i løpet av noen dager. Seh. Njaaa, skeptisk…Men hvis du tar på meg så er det greit. Å ja! og så laget jeg en morsom ting! Og den er bitteliten.
Uncategorized

Påskeferie

sissele
Lørdag ettermiddag rett etter jobb stappet vi alt vi ville ha med i bilen og kjørte til familiehytta på Stø. Turen gikk kjempefint tross masse masse masse snø.
Misty var hoppende glad da vi kom frem til hytta, om det var fordi ho skjønte at denne lufteturen ble lengre enn de fem siste eller om det var fordi ho kjente seg igjen vet vi ikke, men glad var ho i hvertfall.

Søndag hadde Mathilde invitert oss til Nora, og Nora fulgte etter oss hjem for jentene skulle ha overnattingsfest på hytta. Og fest ble det. Både tidlig og sent. Jentene var oppe i sju-åttetia og etter litt mat var det rett ut i snøen. De rakk å være ute en fem-seks ganger og var inne bare for å tørke sko eller skifte strømpebukser og votter. Her gikk det unna så snøen kom til over alt. Pussig nok har vi glemt å ta bilder av snøaktiviteten. Misty som bare lå og sov i sofaen derimot, har vi masser av bilder av. Misty har vært en liten helt på turen. Ikke bare er ho flink å være med i bil, men ho har vært en tøffing ute. Så tøff et ho har vært tydelig støl, faktisk. Og to ganger når vi skulle opp bakken stivnet ho sånn til at jeg måtte bære ho opp og to ganger til måtte jeg bære fordi det rett og slett var for masse snø.
Da vi dro hjem på fredag gikk snøen meg til over knærne et par plasser og da måtte vi selvsagt hjelpe til. Desværre ingen bilder der heller…

Mathilde tok flyet hjem til Bodø tirsdags kveldog Roger og jeg fant ut at siden vi ikke skulle på jobb før en uke senere så kunne vi like gjerne bli litt til. Og det ble vi.

Jeg har selvfølgelig strikket masse votter på turen, det ble en syv-åtte stykker, og dermed har jeg klart å gjøre ferdig noen par. Mathildes piratvotter, vildes rosa votter, ett par i rødt og svart til bursdagsgavekassen, Mammas bursdagsvotter og noen enkle som selvsagt skal få en make ganske snart. Jeg gikk (utrolig nok) tom for hvitt garn til et par brune votter som var tenkt til en bursdagsgave, men det gjør ingenting, for jeg tror de ble litt små uansett så jeg strikket liksågodt et par nye da jeg kom hjem. De blir nok mye bedre…

Da vi kom hjem ventet dette oss…

Men etter iherdig fyring og intensivt utpakkingsarbeid, kom stuetemperaturen opp på et levelig nivå. Vilde og Niklas kom innom på lørdag for å avlegge rapport om hva som hadde skjedd i den lange tiden vi hadde vørt borte og Vilde fikk vottene sine og var kjempefornøyd med resultatet. Ho fant ut at ho også trengte piratvotter, men at Bestemor nok var den rette til å strikke de.

Vilde kunne for øvrig fortelle at de skulle på påskeferie til Bliksvær, et ganske lite land. Der bodde alle gamlingene før i tia, men nå er det et fattig land. Derfor må man ta med sin egen mat når man drar dit.

Og til slutt vil jeg bare si at ingen kan påstå at ikke Roger kjøper blomster til meg, for etter at jeg sa at vi skulle kjøre til Plantasjen og vi så at det var åpent og jeg dro ham med inn, plukket ut en liten orkide og et snodig lite tre, ja så kjøpte han blomstene til meg. Nemlig.

Da gjenstår det bare å se hvor lenge jeg klarer å holde liv i de…

Uncategorized

Venstrevotter, høyrevotter og tanteunger.

sissele
Å så fort tia går når man har det gøy…
Denne uka har jeg vært tre dager på Widerøe og jeg må innrømme at det var gøy. Det var selvfølgelig litt tungt å dra frem gamle kunster fra lengst bak i arkivet, men det kommer litt etter litt. Jeg har begynt å kikke litt på notater fra lærlingetia for å finne den viktigste teorien. Det var helt fantastisk å oppdage at det praktiske satt ganske bra, jeg var veldig spent på å se hvordan enkle ting som å klinke nagler ville gå, men det hadde jeg i hvertfall ikke problemer med.

Torsdag var jeg på Høyskola på Atlanterhavkommiteens årlige dag. Kjempeinteressante (men akk så korte) foredrag fra forskere innen Nordområdekonflikter, USA, sikkerhetspolitikk og Afghanistan. Spesielt Nordområdene og Afghanistan kunne jeg tenkt meg mere tid på.

Innimellom har jeg selvfølgelig strikket en masse, jeg har strikket en venstrevott til med det oransje garnet, og så måtte jeg jo strikke en høyrevott og, jeg har prøvd med på tynnere garn og strikket en babyvott (men der brukte jeg nok for tynne pinner) og så har jeg strikket en venstrevott med Rauma gammelserie. Navnet får det til å høres ut som et ekkelt, stivt garn, men det er fantastisk mykt og deilig. Det holdt på å bli pulsvarmere av disse, men Rogern klarte i siste liten å overbevise meg om at det kom til å bli en veldig pen barnevott. Så da er det bare å strikke en til for å få et par.

Jeg har heklet en liten bamse, men denne mangler jeg øyne til. Får se om ikke jeg finner noe etter hvert, den ble ganske liten- bare ca 15 cm høy.
Storebrors Arving kom til verden natt til søndag. Hvor stor han var aner jeg ikke men han ser ut til at han har det som han trenger påå bildene. Skuffende nok har det blitt bestemt at han skal hete Ask, ikke Mustafa altså, men det kan vi sikkert venne oss til etter hvert.

I helga har Pappa vært på besøk en snartur, Misty har vært på besøk hos Siv og jentene og jeg tror ho har storkost seg. Jeg vaska og strigla ho før ho dro og til min store glede forsvant tranlukta, den satt altså i pelsen og ikke i munnen, da ho kom tilbake hadde ho spist kattemat og kastet opp kattemat, så ho lukter katte og spy, og litt tran.
Det virker som om ho har hatt det kjempefint, selv om jentene syntes ho var litt pysete som ikke ville være ute i snøen.

Uncategorized

Litt ymse

sissele
På fredag hadde jeg fri fra butikken og dagen ble flittig brukt til å farge garn.
Før har jeg bare farget sokkegarn og merinoull, men nå prøvde jeg meg på vanlig ullgarn også. Resultatet ble knallbra, men 17 hesper med garn var kanskje litt i overkant. 13 av de var 100 eller 150grams hesper. Ullgarnet delte jeg opp i 50-gramshesper med den baktanken at de skulle være til votter og da mest til mønsterstrikkede votter som selbuvotter. Jeg prøvestrikket en vott med et gult-orange-rosa garn og om jeg så får si det selv så ble det knalltøfft! Jeg ramla over et mønster på en heklet dukke på Ravelry og til Mathildes store glede fikk jeg den ferdig i helga. Dukka heter Mathilda og er ei rockejente, akkurat som eieren.Apropos rockejente… M kom glisende ned med et tøystykke ho hadde funnet oppe. Det skulle bli veske og etter at ho hadde ryddet rommet sitt og hadde vært superflink å hjelpe til ble det jammen det.Og som om ikke det er nok har ho også bestilt votter. Det har bare blitt en venstrevott foreløpig, for jeg gikk tom for garn etter å ha laget hår på dukka, men i morra sksal jeg jobbe i butikken og da ordner det seg nok med sort garn…Hektisk helg med andre ord…

Å ja… stemmer det. I dag hadde jeg min første dag på Widerøe! Var ikke så mye jeg egentlig fikk jobbet egentlig, innklarering, legesjekk og det som skal til tar sin tid- men åh så gøy det var når jeg først kom i gang!

Uncategorized

Selbuvotter og utsatte langstrømper…

sissele

Etter å ha strikket et lass med venstrevotter til små barn har jeg oppdaget at det kanskje kunne være greit med en og annen høyrevott også. Neste vott ut ble en høyrevott (som ikke har fått venstrevott enda) og så strikket jeg, flink som jeg er en høyrevott til den første grønne venstrevotten jeg laget. Innimellom har jeg (nesten) strikket et par langsokker, men disse måtte jeg sende til mottaker med strikkepinner og garn, fordi jeg rett og slett gikk tom for tid. Jeg er muligens dronningen av utsettelser.

Et annet prosjekt jeg har utsatt er en ullbukse i fine farger, men den tror jeg at jeg skal gjøre ferdig nå før jobb, for den er det virkelig ikke mye igjen på. Senest i går kveld utsatte jeg siste rest på buksa fordi jeg kom på at jeg kunne strikke små babyvotter med selburose på, og det var jo mye morsommere…

Innimellom har jeg laget litt kort også (weee). De fleste kortene er sendt, men denne går i tillefellebunken. Kjekt å ha.

I`ve been knitting a whole lot of Selbu mittens for kids, that is I`ve been knitting a lot of left hand mittens. I figured it was time to knit some for little right hands too, so I ended up with another lone one and my first whole pair of mittens. Wohoo.
In between I have been knitting birthday presents: a pair of stockings for a cousin and a pair of longies for aniese. The stockings I had to send with needles and all to my mom to finish before handing them over to the birthdaygirl tonight, and the longies… I`ve been putting them off (the stockings too) to knit mittens. I even put the longies aside last night, even there is probably not more than an hour or two of knitting left, to make some baby mittens. Lost case.
In between all the knitting I even found time to make some cards. Most of the cards are still in the mail, but his one I`m keeping in the «just-in-case-stack».