Uncategorized

Rokk/spinning weel

Hahaaa! Endelig kommer det rokk til gards. Jeg har fått mammas rokk og de skal ta den med nordover nå til uka. Den har vel egentlig aldri vært brukt så jeg er veldig spent på om jeg får dette til. Som jeg kan se ser det ut til at delene er sånn nogenlunde på plass, men det mangler noe her… Det må vel være en form for drivrem fra hjulet? Det er vel ikke værre enn at jeg finner en gummireim eller en skinnreim til å begynne med. Nå skal jeg bare kose meg ute i sola med strikketøyet i helga og så blir det plutselig mandag. Da har jeg bursdag og jeg får flotte «bursdagspresanger»; besøk av mamma og pappa, rokk og ungen min kommer hjem fra ferie. Dette blir nok tidenes beste bursdag!

Finally I`m getting my own spinning weel! This one has been my mom`s and I think it has never been used. I`m eager to see if I can make it work. Mom and dad is bringing it when they drive up here at monday, which also is my birtday. I`ts gonna be my best birthday ever! Visit from mom and dad, getting my spinning weel home and my little girl comes home from vacation with her dad.
The only thing is, it seems like there should be some kind of driveband there. I guess I`ll just have to make do with wat i find till I can get a new one.
Uncategorized

skumle saker…

I går kveld merket jeg at dataen hadde problemer med strømtilførslen men jeg var for trøtt til å tenke noe særlig over det. Da det ikke hadde rettet seg i løpet av natten (!) skjønte jeg at noe var alvorlig galt. Jeg byttet batteri og begynte å ringe rundt til forskjellige verksteder rundt om i byen. Limstrand data som jeg hadde kjøpt dataen hos har tidligere vist upåklagelig service så jeg begynte der. Han var på ferie og kunne ikke hjelpe men han hjalp meg videre i letingen etter et verksted som kunne.
Jeg ringte til InfoCare som stod først på listen og nyhetene der var mildt sagt nedslående. Det var helt sikkert kontaktfeil, slikt tar ca to uker å få fikset avhengig av hvor mye arbeid og hvor mange de var på jobb. TO UKER!!! Jeg ville grine. Jeg kan vel ikke være uten data i to uker!!!
Da jeg hadde fått pusten igjen dro jeg på jobb og kom etter hvert på at Mathilde sin data er oppkoblet til verdensveven og at det sånn sett ikke var noen krise. Jeg fikk Elise til å dekke for meg i butikken og tok med meg data og ledning til Infocare for å først og fremst sjekke om ledningen kunne være problemet og så eventuelt høre om de kunne reparere eller om yndlingen min måtte sendes inn.
Etter litt frem og tilbake ble det konstatert at ledningen var død. Jeg trodde ikke mine egne ører. Død? Da er det jo ikke noe galt med dataen da? Joda, jeg burde få sjekket kontakten men det var ingen akutt krise. De tryllet til og med en ledning til meg og nå formelig svever jeg av lykke. Makan til god service!
Ellers har jeg ikke gjort mye fornuftig, Wenche kom innom i går og vi heiv i oss en kebab før jeg kjørte ho på flyplassen. Jeg strikket og lagde et par kort og så hoppet jeg til sengs.
Det har ikke blitt mye papirpusling i det siste med det finfine været vi har hatt, men jeg regner med at det ikke vil vare evig. I dag høljer det ned så sånn sett har jeg allerede rett. (?)
Uncategorized

Helgefri og sokkestrikk

Da har jeg endelig fått tovet sokkene til form og jeg må innrømme at det første jeg tenkte var; shit, men når jeg så nøye på de var de helt som forventet. De passer perfekt og hvis jeg skulle endret på noe er det at de er noe korte.

Jeg var på hytta på Stø i helga. Det er drøye seks timers kjøring men det var verd hver kilometer. Helt fantastisk å kunne sitte ute, se på midnattsolen og strikke. Jeg dro alene så det var ingen andre enn meg og hunden å ta hensyn til. Jeg begynte på et par sokker i Mirasol (alpakka) og på de har jeg tenkt å bruke et helt nøste på hver sokk. Da burde de bli passelig lange. De burde i hvert fall gå opp til midt på leggen men det jeg virkelig ønsker meg er knesokker så det spørs om ikke jeg må ha mere garn. Jeg har brukt det samme hullmønsteret som på pulsvarmerene og jeg har skrevet om sokkeoppskriften så den passer. Jeg er veldig spent på hvordan alpakkaen vil fungere som en sokk.

A whole weekend alone, knitting and reloading my batteries.
Finally I got around to shape up my socks and at first I got overehelmed by panic for having ruined them, but at second glance I realized they were perfect. I tried them on and they fit snuggly on my foot all though I would have wished them longer.
This weekend I went to my family`s place at Stø in Vesterrålen. It is a good six hours drive but it was worth it every bit. Both the drive up there and the alone time I got to spend was fantastic.
I started a pair of alpakka socks with the lace pattern from the wristwarmers i knitted earlier. These are going to be knee high, i think. I`m not sure how alpakka will do as a sock yet but I guess I`ll find out soon enough.
Uncategorized

Flere bilder fra hytteturen


En del av utsikta fra kjøkkenvinduet til Kyrre og Ingrid. Masse turister stopper for å ta bilder av den måka der.

Bestefar sin ligger nr en og fire fra høyre, hitterst. Det er de fineste. I hvertfall Svanen.
Og sjarken er vel teknisk sett pappa sin nå, men det er en bestefarbåt uansett

Utsikta over Stø fra Mjelle.

Der satt jeg hele kvelden. Ikke spesielt interessant bilde, likte stemningen.

Misty liker også utsikta. Eller speider ho etter tørrfisk og bestefars fiskekaker?

Uncategorized

Hyttetur

Fredag morgen pakket jeg i bilen og etter jobb kjørte Misty og jeg på hytta i all hemmelighet. I hvertfall litt hemmelighet. Tante Tove skulle drikkes ut og det var et siste-liten-prosjekt fra min side. Jeg hadde snakket med Margrete på onsdag og ho var så entusiastisk at jeg bare måtte hive meg med. Jeg har jo sånt å gjøre jeg som er alene, tenkte jeg.

Det er klart at jeg, ute av stand til å lyve for folk jeg kjenner som jeg er, var sikker på at min medvirkning i dette eventyret ville bli avslørt det øyeblikket jeg rullet av ferga.
Og hvis jeg skulle komme meg utover uten å bli oppdaget var jeg sikker på at Tove var hos Bestefar eller enda værre; på hytta…
Jeg kom ikke med den båten jeg hadde tenkt å ta, så det var ikke noe problem å snike seg til Stø, Jeg var nemlig ikke på plass før i tolvtia.
Været var fantastisk og Stø var enda mere fantastisk. Det var som å komme hjem, og det er vel det Stø egentlig er for oss selv om vi aldri har bodd der ute selv. Det sies at hjemme er der hjertet ditt er.
Misty så ut til å finne seg godt til rette og det var hysterisk morsomt da vi gikk opp til hytta. Jeg ville gå bakveien over hauen for ikke å trampe i gården til tante og onkel. Misty hoppet villig opp steiner og berg men snart ble stien mindre tydelig og gresset egentlig ganske høyt. (Det burde jeg vel egentlig gjort noe med når jeg tenker meg om…) Flere ganger stoppet ho foran meg (under gresset) som for å spørre om jeg virkelig var sikker på dette her. Jeg gjorde tegn til å gå videre og da måtte ho pent hoppe seg avgårde opp bakken. Ho var selvfølgelig full av snegler og gress da vi kom frem. Etter det gikk vi plenveien uansett.
Jeg satt lenge ute på altan etter at vi hadde ordnet seng å sove i.

Det var tidlig opp og jeg skulle møte Barbro på esso for å følge etter ho til Trine. Vi gikk gjennom planen og det ble masse fnising og fliring. Det eneste problemet var hvor jeg skulle gjøre av Misty, det så ut til at ho måtte bli med. Det var faktisk Tove som kom med «du, vi kjør ho te fattern! Han blir bare glad for lånehund. Han har sånt å gjøre han…» Og jammen ville ikke Bestefar ha besøk. Jeg var noe nervøs for at det skulle gå gæli, jeg var til og med oppe før åtte morgenen etter for å gå bortoverog hente ho. Der fant jeg Bestefar, Agnar og en Misty som slett ikke hadde det travelt med å komme seg vekk. Ho hadde funnet seg godt til rette på kjøkkenet ho.
Vi ruslet senere opp til hytta og nøt finværet og bestemte oss for at det var altfor tidlig å kjøre hjem samme dag. Jeg ringte Elise og ordnet fri fra jobb mandag. Herlig!

Jeg trodde det skulle bli tungt å kjøre hjem på mandagen, men det gikk fint. Det var mye trafikk og veiarbeid og jeg-vet-ikke-hva, men vi var hjemme halv elleve.
Utdrikningslaget? Joda, ble stor suksess det… Legger nok ikke ut bilder fra det her, men jeg lover det gikk stille og rolig for seg. Vi var veldig snille og gjorde bare koselige ting.
Uncategorized

mere finvær i anmars

og vi kan vel ikke klage på det?

Det blir lange kvelder på terassen med strikketøyet og scrappeblader. Misty og jeg sykler eller går tur når det temperaturen kryper under fornuftig nivå. I går var det fortsatt 22 grader klokken ti. Det ble en vam natt, hurra for aircondition. Jeg regner med at min kjære ektemann vil kalle meg en pyse, men jeg har aldri lagt skjul på at jeg IKKE liker varmen noe særlig. Det har blitt lite scrapping gjort de siste dagene, for ikke engang jeg sitter inne i dette finværet.

Jeg fant en helt fantastisk nettside her om dagen. http://www.icanhascheezburger.com/ anbefaler alle som lider av sommerdepresjon å ta en tur innom der. Hysterisk morsomme dyr, mest katter. Faktisk er se så morsomme at både Roger og jeg nesten fikk lyst på katt. Og vi liker ikke egentlig katter litt engang!

Jeg har fått strikket ferdig et par sokker i kamuflasjegarnet jeg lagde i juni. Det tok sin tid, men nå er de nesten ferdige. De passer ikke i det hele tatt, for oppskrifta er for en annen type garn, men jeg trengte å se hvordan garnet mitt ville oppføre seg i et sånt prosjekt. Jeg skal tove de litt i veld og da regner jeg med at de vil finne formen sin.
Uncategorized

toe up socks

I`m absolutely thrilled about this new (at least for me it is) way of knitting socks. I`ve never been too big a fan of the good old norwegian way of knitting socks but I never thought about looking for other options. I wanted to knit pretty socks from my camo dyed merino and allthough the pattern not neccessary seemed to fit this yarn I decided to do it more or less by the pattern. I`ve finished one and it seems so big! This should be a small womans sock…

Anyway, I love the pattern and I love the way MY yarn looks in a sock. I cannot wait until the fall comes and I`ll have to wear it… Guess I`ve gotta make one more then.

I`m finding myself actually looking forward to winter this year. It probably also has to do with hubbie coming home in October.

Uncategorized

Godværet fortsetter

Hoy så gøy det er å jobbe når alt er som det skal være i butikken. Jeg har fått plass til alt, ihvertfall nesten alt papiret og jeg har allerede begynt å planlegge neste bestilling. Papirstativene er snart på vei og da blir det flott.

Jeg har fått scrappa litt innimellom slagene også.

I går ble det servert hvalkjøtt hos naboene og der var både Misty og jeg på pletten. Kjekt å slippe å lage middag! Ikke det at det er sååå mye styr å lage middag til en liten kropp, men det blir liksom mye av det samme når jeg setter i gang.

Onkel Bjørn har vært i byen men Alette og Marine og jeg fikk så vidt slengt innom på flyplassen og kikket på vidunderbarnet. Før det hadde jeg Vilde over på kveldsmat og akkurat nå ringte Gunnlaug og lurte på om jeg ville ha besøk. Besøk sier ikke vi ensomme nei takk til og jeg skal snart sette på tevannet. Jeg kom akkurat på at jeg ikke har spist middag enda i dag og det må jeg vel kanskje rette på, for hva vil vel Rogern si når han kommer hjem hvis konen hans er rent forsvunnet??? Haha, ille nok at jeg måtte ned i størrelse 36 da jeg skulle prøve en kjole på lørdag. Tenker det var noe mystisk med størrelsen på den kjolen, for den passet liksom ikke helt uansett hvor stor eller liten jeg prøvde den. Sikkert derfor den var på salg.
Jeg snakket med mamma tidligere i dag (jadda Roger, Bombe…) og da fikk jeg meg en liten overraskelse; for der var jo ungen min! De var på vei fra Oslo til Brønnøysund og så hadde de vel funnet ut at det passet bra med en pause i Trondheim. Bestemora var hjemme alene med to barnebarn og et par hunder og jeg tror ho hadde det veldig så hyggelig. Jeg er veldig spent på å få se senere om Bestemora sender bilder til meg, for Mathilde hadde klipt seg, tatt hull i ørene og trekt den tanna som har stukket ut av munnen hennes en måneds tid. Rare tanna…
Sia her er ikke helt ferdig enda, jeg lurer på om jeg skal gjøre om den clipboarden og så skal jeg skrive rare ting Mathilde har sagt på arkene som henger på.