Forfatter: sissele

Jeg stoppet innom på Rema på vei til jobb for å finne noe lurt å spise på og hva skuet mine øyne blå???

Helga har vi brukt til å… vel, ingenting, faktisk. Jeg har strikket masse og laget litt kort, og så laget jeg en boks til en gave. Det var gøy. Jeg har en boksåpner (tupperware) som skjærer fra siden, og hvis man skjærer bunnen av en boks, helst en sånn som har egen åpnehempe eller no blir det en utrolig kul greie til å pakke inn gaver i. Da limer jeg bare bunnen på igjen og så er det ingen som skjønner hvordan det har gått til…

Kule boksen…

I dag bestemte vi oss for at nok er nok. Hunden måtte klippes.

Renate skremte meg litt med å fortelle at første gangen ho prøvde tok det tre timer, men hunden kunne ikke like godt se ut som en (sitat) 50 cm lang Yeti.

Misty var ikke negativ til prosjektet i det hele tatt og satt (merk, satt) pent og pyntelig mens jeg herjet pelsen med saksen. Roger var med, dels for å holde fast beistet og dels for å forevige prosessen. Misty satt stort sett i ro og peip litt hvis jeg lugga ho med saksa (ærlig talt Renate, det var ikke min feil; hadde bissevovven din sittet i ro hadde jeg ikke lugga ho).

Som sagt var Misty flink å sitte i ro, men da ble det også bittelitt vanskelig å klippe pelsen på rompa. For satt ho pent før så satt ho fast da… Roger prøvde å holde, men selv om vi ble ganske fornøyd med klippen er ho fortsatt langhåra i baken. Får vel prøve en runde til i dag…

Etter klippen var det på tide med en dusj (Misty har mast litt på å få dusje i noen dager nå. Ho løper inn i dusjen og sitter der til vi jager ho ut av badet hver gang ho får sneket seg inn…)

Da jeg spylte ho så jeg klart at det lille hodet kanskje også kunne hatt fordel av en liten klipp. Bittelitt langt på toppen, kaskje? Mest sannsynlig Mathilde sin feil. Ho vil heller ikke klippe luggen.

Etter klipp og vask ble Misty sååååå myk og god at ho fikk masse kos. Middagen vår fikk ho ikke smake (mye) på, for vi laget Kebab, jeg har endelig funnet en skikkelig god oppskrift på satankebab! Hurra! Kebabkrydderiene vi brukte før har det plutselig blitt forbudt å importere til Norge (skrekk!) men snille mannen på Mr India fant frem et meget godt alternativ. Vi tenkte at «en teskje er sikkert ikke nok» og hadde oppi en god spisesje. Og så hadde vi i litt til. (Vart skræmt, ja!) Misty lusket rundt føttene våre og ville smake, men det fikk ho ikke. Jeg mistet en liten (heldigvis) bit kjøtt på gulvet og det gikk fort ned i den lille magen. Etter det slutta ho å mase. Merkelige greier…

Sa hot, ja?

Tenk! for en gangs skyld regnet eller snødde det ikke på 17. Mai! Temperaturen var ikke noe å skryte av ellers, men vi ble i hvertfall ikke våte.

Det var også første gang Mathilde skulle gå alene i tor, og Roger og jeg fikk et svare strev med å finne vår plass i verden. Hvor skulle vi stå? Trasékartet lå selvfølgeig hjemme, og etter mye om og men og tre krysninger av ungdomsskoletoget, litt prøving og feiling, så fant vi til slutt et greit sted å stå og rope hurra på. Vi var ikke særlig heldige med lyset siden hele området vi var i lå i skyggen. Men det viktigste var uansett at Mathilde så oss og at vi ropte hurra.

Misty var ikke særlig høy i hatten og skvatt i takt med stortrommene som dundret forbi. Stakkars liten var veldig høy i hatten og kjeftet på andre hunder helt til vi møtte en diger Leonberger (eller noe sånt). Da sluttet ho plutselig. Så vel for seg hvordan livet ville bli i magen på det beistet… Vi måtte bære ho masse, for det var så masse folk i byen at vi var bekymret for at ho skulle bli tråkket ned.

Jeg fikk strikket ferdig genseren til Mathilde og ho ble kjempefornøyd! Men bilder av genseren måtte vi ta med ho inni. Basta,

Jeg er kanskje litt dust, men jeg liker kruseduller, jeg. Gleden var stor da jeg fikk noen nye som Aina hadde fått tak i til meg. Nå ligger de på bordet, klare til bruk, men jeg tror jeg skal lage frokost først. Jeg har brukt morgenen til å lage bussreklamer og drikke kaffe. Masse kaffe. Godt med noen fridager så jeg kan komme litt ajour med sånne ting og.

Å! som jeg gleder meg til å stemple litt senere i dag…

Vi fikk nytt spisebord i går. Desverre var to av stolene ødelagte, men det var bare å hente nye. Kjempeglad for at vi kjøpte akkurat dette bordet. Bordet er massivt, 70 kilo faktisk, og vi laget biffmiddag for å feire. Jeg er veldig spent på hva Mathilde sier, ho bruker å ha morsomme kommentarer til ting og hendelser. Egentlig burde ho gått med opptaker på 24/7, for det er ikke lite lurt ho kommer med til tider. Synd at man glemmer like fort som man tenker at «det der skal jeg skrive ned».

Har alle hørt om Shane? Shane ønsker seg bursdagskort. Masse!

I morra er det 17. Mai og vi gleder oss masse. Vi skal bake kake og cookies. Mathilde og Roger har bestemt at det skal være «sjokolademousse-kake» ingen av oss husker hva den egentlig heter lengre.

Det er forresten en stor feil på Misty. Til hund å være er ho fryktelig dårlig til å ta i mot mat i lufta. Jeg trodde alle hunder kunne det der, men ho stod bare og så dumt på meg og så sukka ho og luntra bort og mumset i seg bitene av snopet som lå knust i biter på gulvet. Dette må vi klare å gjøre noe med…

I går ble en fin byturdag.

Vi henta Mathilde på skolen og dro til byen for å kjøpe garn, hente briller, ordne bursdagsgaver og se en gang til på spisebordet vi nesten hadde bestemt oss for. Brillene tok en dag til, men alt det andre fikk vi gjort. Spisebordet hadde de til og med på lager, så det kommer i dag!!! Hurra!

Vi tok en kopp kaffe på nykværna, første gangen jeg har vært der, mathilde kaller det «orange-stoler-kafeen» Det ble is og kaffe og Mathilde fikk herje litt på skulpturen på torget. Kjempefint å sitte ute på torget i finværet, noen av oss synes femten grader er topp.

Vi lagde spaghetti til middag, og til vår store overraskelse var ikke Misty så keen på spaghetti. Vi har bildebevis. Enden på visa ble enden på spaghettien, men det tok lang tid før ho så mye som luktet på maten på fatet.

Mandag er quizzekveld på Kafka, og jeg er fast reservedel. I går var intet unntak og det gikk som det måtte gå. Vi hadde ønskekategorien men klarte bare å haie sju poeng på «boyband fra 90-tallet». Ganske skuffende, men når man tenker seg om var vel verken Wenche eller jeg særlig inne på emnet, og 90-tallet er ganske lenge siden. MEN vi var flinke jenter og fant fellesnevneren på billedoppgaven, og da fikk vi nachos. Det var gøy.

Da jeg kom hjem var fjellene mine badet i et fantastisk lys og jeg måtte naturligvis jage mannen og kameraet ut for å knipse…

I dag har Renate bursdag, og jeg klarte nesten å glemme den. Helt utrolig. Jeg har ordnet og stresset med mormors gave og på lørdag sendte vi kort til Morten som hadde bursdag i går og jeg var så stolt over meg selv som for en gangs skyld fikk sendt et bursdagskort i tide… Men jeg kom på det litt senere på dagen, bare for sent til å sende noe, så jeg har jo ikke glemt det på ordentlig…

Her er, i anledning bursdagen, en hilsen fra Misty…

I går dro vi på tivoli, Roger, Mathilde og meg. Roger tok med kameraet og tok noen ganske så bra bilder. Kjempeartig. Mathilde ville kjøre karusell og jeg var vel ikke akkurat tungbedt… Det var egentlig utrolig slitsomt, for ikke bare spant jeg rundt, jeg måtte holde ungen min fast, og bekymret meg stadig for om ho kom til å slå hodet sitt. Det føltes som om den lille kroppen skulle skli ut av karusellvogna hele tiden og jeg holdt ho fast. Jeg var kjempesliten etterpå, spesielt i beina siden jeg hadde spent fra og holdt oss oppe hele tiden. Mathilde hylte og hvein og ville kjøre mere mere mere! Jeg var litt mere lunken. Det var morro, men huff så slitsomt å kjøre med skatten sin… Makan til tøv!

Så stakk vi innom på butikken og kjøpte litt garn (jepp, kjekt med egen butikk…) til en pirat-sommerlue som mathilde ønsket seg. Jeg begynte først med Bambino bomull, men da jeg måtte legge opp 150 masker skjønte jeg at det kom til å bli et evighetsarbeid uten sidestykke. Lua ble ferdig den, kanskje bitte litt kort, men det er jo en sommerlue og da tror jeg det går greit. Ungen ble i hvertfall glad.

Da vi skulle kjøre til skolen i dag, stod det en taxi utenfor. Skolen har glemt å gi beskjed om at mathildes skoleskyss er tidsbegrenset. Vi ble enige om at ho like greit kunne bli med siden mannen alikevel hadde møtt opp og sikkert hadde ventet i fem-ti minutter. Nå venter jeg på at skolen skal ringe meg tilbake så vi kan få avsluttet skoleskyssen (igjen) på ordentlig.

Sånn, nå skulle det være i orden.