Kategori: Uncategorized

Hu hei som det går. Nå er det snart bare en måned igjen til jeg skal tilbake på jobb og jeg gleder meg egentlig enormt. Tanken på at den lille snuppa vår skal være i barnehage en lang dag liker jeg ikke, men heldigvis skal jo pappaen være hjemme med ho i halvannen måned også så det går nok bra vil jeg tro.

Jeg har ikke fått tid til så mye som jeg hadde trodd jeg skulle få gjort det halvåret jeg har vært hjemme, merkelig det der- ho legger liksom beslag på dagen den lille kroppen.

MEN vi har da fått gjort noe fornuftig i høst:

Vi har ordna trapp! Jeg har vært på skinnfellkurs og jeg har satt opp veven. Selvfølgelig har det blitt masse strikking også, nesten tre kilo garn ble til julegaver og alle ble ferdige i tide. Ingen strikketøy med pinner i i gave til noen i år nei. Jeg har også spunnet en hel masse, men det fortjener et eget innlegg.

Her er noen bilder fra de siste to månedene av det vi har bedrevet her i huset.

(Av en eller annen mystisk grunn får jeg ikke til å endre plasseringen av bildene her nå så ting er litt hulter til bulter. )

Siden det har allerede snødd i natt har jeg plukket gulerøttene våre så de ikke skal ødelegges av frost. Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg tok de må opp for sikkerhets skyld. Jeg har tydeligvis sådd for tett, for det var en del som var litt vel smått, men de jeg tok inn var knasegode! Til neste år skal jeg så like mange men i en større kasse. Og litt tidligere. Mainepa ble det ingenting av. For tett de også. Reddikene spiste vi i salater i august. De ble fine. Alt i alt er vi ganske fornøyde med vårt første år som hageeiere, vi har lært masse som vi skal gjøre annerledes til neste år og noe som fungerer for oss.

Sissel på iPhone.

Så får vi se da om det går an å blogge tilfredsstillende fra iPhone. Det ser i hvert fall ut til at det er lettere enn på mobilen.

Vi er fortsatt alene hjemme, så det blir nok ikke feiret med boller og brus, kanskje til helgen når huset blir fullt av unger.

Ute er det storm, det er meldt full storm og jeg gledet meg veldig, helt til at jeg kom på at vi har en diger trampoline stående her. Vi får håpe den står trygt litt til, hvis ikke må jeg få noen til å komme og hjelpe meg med å ta den ned.

Saga og jeg koser oss masse med rare fjes og strikketøy og ho er utrolig lett å underholde når ho bare har mat i magen og rein bleie. Sussemunn og jeiping er alt som skal til for å få ho til å gape og le.

Og ellers har vi et bredt repertoar med spennende ting vi kan gjøre for kameraet…

Av andre spennende ting så kan vi avsløre at jeg endelig har funnet en sånn liten vev som jeg vil ha, så nå blir det forhåpentligvis vevd duker og skjerf. Nå må jeg bare finne noe renning til veven, så jeg får prøvd meg, det hjemmespunne garnet mitt får pent vente til jeg har mere erfaring.

Og vi har kost oss masse! Vært kjempeflinke og vasket kjøkken, støvsugd, vasket klær og alt det man skal når man er flink og er hjemme alene. Så flinke var vi at Saga ble så trøtt at ho måtte sove masse… Ho prøvde å lure meg til å tro at ho skulle sove allerede klokken sju, og lurt ble jeg, men en halv time senere var ho oppe igjen og ho var i stjernehumør til klokka ni. Til gjengjeld sov ho til åtte i morgest, med bare en liten spisepause i all sovinga i natt.

Bortskjemt er jeg…

Denne helga klarte jeg å lure med meg Roger og Saga til Trondheim på en liten bestemorbesøk-spinnetreff-besøke Jon og Eli-tur. Vi fikk til og med sett nyleiligheta til Renate og Jimmy! Snakk om effektiv helg… Jeg tok med kameraet, men de eneste bildene jeg tok var noen ganske mislykkede forsøk på å ta bilder av oss alle tre på flyet. Spinnetreffet var hjemme hos Rhonna der ho hadde satt opp et helt eventyr av rå ull som vi skalle jobbe med og fristes til å jobbe videre med. Og fristet ble vi. Det var nok flere som kanskje hadde tenkt litt på dette fra før som dro hjem helfrelste. Det vil si, jeg skal nå først prøve meg her hjemme uten Rhonnas hjelp før jeg sier meg helfrelst, men det fristet absolutt til gjentakelse så jeg adopterte noe av ulla som ble igjen og skal etter hvert nå få vasket herligheten. Nå har jeg så masse jeg skulle lagt ut bilder av at jeg nesten bare må begynne på toppen. Rart med det, det er artigere å spinne enn å blogge av og til.

Derfor får vi oppsummere den siste måneden ganske kort:

Jeg har spunnet masse garn…

Vi har fått døpt Saga Margrete.

17 mennesker bodde hjemme hos oss den helgen. Renate og Jimmy med hundene ble forvist til å sove i dukkestuen(*) Alle overlevde helgen selv om det nok var flere som skulle hatt en ukes ferie etterpå. Her er alle søskenbarna samlet. For en gjeng!

Jeg har spunnet mere garn… (Og mye mere enn dette har det blitt)Vi fant masse jordbær i hagen (rekorden er på 11stk bær på samme dag)

Og så har jeg strikket litt…
Og så har vi hatt utøy i morelltrærne. Både av den flygende sorten og av den tobeinte mumsende sorten… Nå er det så masse veps i bærtrærne at ingen våger prøve seg, hverken vi eller sjura.Og Saga har vokst! På kontroll for to uker siden var ho 4,5 kilo. Ho har altså vokst nesten ett kilo i måneden, flinke pia. Tror kanskje vi fortsetter å kalle ho Mikro en stund til for det…

Neida, vi har ikke baaare sittet i ro og spunnet finfint garn her i huset, vi (les Roger) har også fortsatt på gjesterommet i kjelleren, Mathilde har hoppet masse på trampolina. Jeg kan ikke i farta helt huske hva det jeg har gjort men det hører vel til i kategorien ammetåke…

Da har jeg rundet de første 30 årene av mitt liv, og det eneste jeg egentlig ønsket meg var en ny og fancy rokk. Og det fikk jeg. Desværre har det vist seg at Mathilde er en liten racer på å spinne selv, så jeg må nok kjøpe flere spoler etter hvert for ho spinner som bare det ho, når ho først klarer å sitte i ro. Heldigvis er det ikke ofte en niåring faktisk gjør det, så jeg får spunnet litt jeg og. (flere bilder av mine prosjekter kommer senere)Vi tar masse bilder av Mikro, som nå helt offisielt heter Saga Margrete, og innimellom får vi knipset et bilde eller tre av Mathilden vår også. Dette bildet var så fint at det tror jeg jammen meg at jeg må få opp på veggen etter hvert.

Saga smiler av og tilbredt til hvem det nå enn er som morer ho, men skjeldent pussig nok til meg. Derfor prøver jeg fortvilet å få tatt bilde av det vakre lille smilet hennes. Resultatet er som regel et merkelig gap sånn som det først bildet her, eller- hvis ho er oppmerksom på hva jeg holder på med, et uskyldig blikk som jeg tror kanskje kan bety noe sånt som «jeg smilte ikke nei, ikke tro at du får tatt bilde av smilet mitt du nei gamla»