Forfatter: sissele

Mathilde var med på jobb et par timer på onsdag og snill som ho er hjalt ho til med å telle garn. Da en av de andre ansatte skrøt av hvor flink ho var å telle, nesten flinkere enn ho selv, sa Mathilde at det jo ikke var så rart, for ho hadde jo jobbet her lengst…
Jammen godt å vite at ho setter pris på egen arbeidsinnsats.

Nytt år nye muligheter var det noen som sa, og det var akkurat sånn det føltes styggtidlig i går morges da vi stod opp. Jeg trodde virkelig at årets første arbeidsdag skulle gjøre mere vondt, men da vekkerklokka ringte 0610 var jeg faktisk… våken? Mystisk.

De siste dagene har jeg øvet på å strikke med to farger og strikket pulsvarmere sterkt inspirert av Endpaper Mitts. Jeg har strikket to par og er godt i gang med der tredje. Etter det skal jeg strikke slips til Mathilde og så et sjal jeg har lovet ho lenge.

Da var julaften vel over og vi er godt tilfredse alle sammen. Roger bygger fortsatt på legoen sin, Mathilde snurrer rundt i fine klær og jeg er oppslukt av bøker (mens jeg strikker litt innimellom) Jeg hadde et par Julegaver som ikke ble ferdig, (jeg regner med at både Silje og Wenche har tilgitt meg for det) men de aller fleste ble levert i tide.

Så langt kom jeg på Silje sin julegave før jul, men ho fikk den et par dager etter.

Mammas julegave ble nesten akkurat ferdig, avlevert ublokket, ikke ordentlig innpakket på hurtigruta natt til 21. desember klokken fem på tre. Jeg hadde egentlig gitt opp å bli ferdig, men siden det alikevel var julegaver som skulle leveres gav jeg det jeg hadde og ble ferdig. Yay!

Juletreetble vel satt opp, lenge før lillejulaften tradisjonen tro. Roger og Mathilde fikk ha på alt de ville og Misty hjalp til som den flinke lille hjelper ho er. Lille julaften fikk vi både laget julekortene og sendt de så vi var godt fornøyde. Det eneste jeg virkelig ikke fikk laget var årets scrappeside, men det får heller bli ut i januar når jeg får ånden igjen.

Julaften foregikk på vanlig vis, med altfor mye mat og snop, masse tegnefilmer på tv, høy pysjfaktor og Roger som tok bilder av alt. Mathilde og Vilde koste seg masse og de fikk til og med lurt seg en tur ut.

Misty hadde fått flere julegaver som vi håpte ho skulle rive i filler, men ho nøyde seg med å snuse intenst og å hjelpe litt til med oppakkingen.

I dag har vi fått rydda oppe, Mathilde har fått orden i klærne sine og jeg har ryddet i hobbystæsjet på gjesterommet. I går kveld strikket jeg genser til Misty, og i dag har den fått på seg fin hvit nissekant. Misty ser ut til å like genseren, i hvertfall foreløpig, men den er stikket i ren ull så den er nok litt i varmeste laget for en liten pelskledt kropp når det er 25 grader inne.
Misty got a new sweather today, The white edge is removeable and is only for the season.
I think the little sweetheart likes it- or it just might be that she likes the attention. Eather way she strolls around wagging her tail and looks happy.

Jeg trodde aldri det skulle gå, men jeg rakk å få ferdig alle julegavene som skulle sendes med pappa, også disse… Jeg hadde først gitt opp, men ti på tre var jeg på båten og avleverte den siste gaven. Artig.

I made it! ten to three, I delivered the last of the christmas oresents to dad on the boat (boat leaves at three). I had given this one up and was going to send it by mail, but after knitting like crazy I got grandpa`s present done too. Wohoo!

Årets julesavslutning, med stor forbokstav og glitter på, gikk av stabelen på søndag. Med miniskjørt, nisseluer, dusker og drillstav hoppet masse småjenter rundt i gymsalen mer eller mindre koordinert. Vi voksne som satt og så på var selvsagt veldig imponert over alle flinke barna, men jeg tror at etter to timer hadde de fleste fått nok.
Etterpå tok Roger og jeg Mathilde med ut for å spise pizza. Mathilde var storfornøyd med dagen, men det var stor enighet i garderoben om at alle nok hadde glemt trinn både her og der. Jeg og en annen mamma var skjønt enige i at ingen hadde merket at de hadde gjort feil, for vi voksne kunne jo ikke vite hvordan det egentlig skulle være. Jeg fikk plutselige glimt fra min egen karriære som juleavslutningartist og sendte varme tanker til mine egne foreldre som selv har stått på skoleavslutning, juleavslutninger, korpsoppvisninger, kirkekonserter, danseforestillinger i ørten forskjellige dansearter og helt sikkert masse mere som jeg har fortrengt…

Jeg datt over noen oppskrifter på hundekjeks på nett og selvfølgelig måtte vi prøve dem. Enkel oppskrift, en kopp peanøttsmør, 3/4 kopp hønsebuljong og 1 1/2 kopp mel. Misty elsker disse (ho eter vel for så vidt alt uansett…) og oppfører seg veldig pent når ho tror det er kjeks i vente.

Ellers går det masse i hysj hysj-strikking og hemmelig-kort-laging, Men jeg har strikken en finfin lue som jeg er så stolt over at den MÅ jeg bare vise frem. Den har jeg strikket i alpakka på pinner nr 4. Jeg sksal legge oppskrifta her litt senere, for denne gangen har jeg faktisk skrevet ned det jeg har gjort.

I found some brilliant recipes for dog treats on Ravelry and Misty really likes them (not that there is anything she doesn`t like).
Other than that there has been a lot of hush hush christmas knitting going on, but this hat I had to show off, It`s knitted in alpakka and it is my very own design. This time I actually wrote down the instructions as I went, so the pattern should pop up in the sidebar eventionally.

Jeg har etter hvert spesialisert meg på å strikke småting. Det største jeg har strikket siden jeg tok opp strikking er en genser til Mathilde, og den var på pinner nr sju. Det har blitt noen sjal, og utallige sokker, pulsvarmere, luer og etter hvert votter, men jeg drømmer altså om å strikke en genser. Mest sannsynlig fordi jeg trenger en god ullgenser og ikke har tid til å lete i butikker etter en, og tid har jeg ikke fordi jeg eh, sitter hjemme og strikker.
Så får vi se om det etter hvert blir genser på meg, det blir uansett ikke før til jul-altfor mange småprosjekter enda til alle julegavene. Godt mulig det blir genser og ikke jakke som på disse bildene, men noe i denne duren blir det i hvertfall…

I love to do small, fast knits, but lately I`ve been dreaming of knitting myself a sweather of some sort. The largest project I`ve made the last few years was a sweather for Mathilde, and that was knitted on a 7mm needle. It has piled up with shawls, socks, mitts and some hats, but now I think I`m ready for the challenge. I think I`ll end up with a sweather rather than a cardigan, but it is going to be cabled, preferrably with raglan shoulders and definitly a hoodie like these(central park hoodie and cardigan for arwen)