Forfatter: sissele

Finværsdager er ikke særlig gode papirdager og jeg har kost meg ute i hele dag med ull. Jeg hadde lyst til å lage stripete sokker til M, og fant frem det jeg hadde av jentete farger. Jeg har lest om navajo plying (mon tro hva det heter på norsk?) på nettet, en kjekk teknikk hvis man vil ha garn med forskjellige farger sånn at det blir striper i strikket. Det er en teknikk der man lager tretråders garn av et ettråds ved at man nesten fingerhekler det sammen mens man spinner det på håndteinen. Ja. Det hørtes jo ikke så vanskjelig ut? Jeg plundra litt til å begynne med men etter hvert gikk det greit. Nå har jeg vaska garnet og hengt det til tørk og så får vi se i morra om det blir kule sokker.

Jeg har tenkt å lage meg forvokste pulsvarmere. Jeg har aldri sett det men det var en fiks ide jeg har puslet med tanken en stund. Får se om ikke jeg prøver på det i kveld. Det blir i alle fall ikke mere spinning, for ryggen verker etter seks timer med spinning. Det var kjempegodt å være superegoistisk og bare gjøre ikkeno fornuftig for en gangs skyld. Jeg laget ikke engang middag til ungen min. Ho smisket til å få spise middag hos naboene. Jeg skulle til å protestere, men det er ikke så ofte jentene får viljen sin.

I går spiste vi middag på terassen for første gang i år og etterpå hjalp M meg med å lage garnnøste av det lilla garnet. Jeg kom til å tenke på etterpå at garn sikkert har det bedre i lengden hvis det får være løst hespet enn stramt surret i en ball, men jeg hadde lyst til at M skulle få hjelpe litt til også. Da jeg spurte hva vi skulle strikke av garnet var ho ikke sen med å fortelle at ho trengte nye leggiser og at det ville bli vidunderlig med lilla leggiser. Jeg prøvde å strikke med pinne nr 5, men det ble litt i største laget så jeg skal vente til jeg får frigjort noen litt mindre. Jeg holder på med flere strikkeprosjekter, og nå er det rett og slett ikke flere pinner igjen. Når jeg tenker meg om trenger jeg pinner til pulsvarmerne også så det er kanskje best å gjøre seg ferdig med noe nå. Hvis jeg spør sjefen vil ho sikkert si at det er på tide å gjøre ferdig piratpannebåndet hennes. Selv om det er sommer. Pannebåndet fant jeg i en artig men noe deprimerende strikkeblogg etter at jeg søkte på «headbands» på knittingpatterncentral.com. I går gjorde jeg også ferdig en hvit silke/merinoblanding som jeg egentlig hadde tenkt å farge men så syntes jeg det var så pent som det var, så jeg kommer nok til å beholde den hvit. Jeg må nok lage mere av denne blandingen hvis jeg skal få til å lage noe av den. Jeg gleder meg virkelig til å strikke noe av egenprodusert garn. Må bare frigjøre noen pinner først…Mitt, bare mitt!!!

Vi er ikke godt vant med finvær her oppe, og da vil vi utnytte det vi får maksimalt. I dag har vi vært ute hele dagen, Mathilde og Vilde har løpt rundt i hele dag mens jeg har sittet rimelig pal på terassen. Tross iherdig smøring av overkroppen klarte jeg å bli litt mere rød enn allerede opparbeidet toning, altså samme visa som hvert år når sola titter forsiktig frem.

Jeg spinner og spinner og jeg synes jeg begynner å få det hele til nå. I hvert fall etter hva jeg har skjønt er rett. Garnet jeg spant først har blitt til en pulsvarmer til høyrehanda så den ikke skal fryse i sommerværet. Venstre får klare seg uten. Det ble litt lite garn til to, så jeg bestemte meg for å spare den siste biten av nøstet. Mitt andre spinneprosjekt er blått og sort, samme type ull som den første, men denne gangen har jeg kjøpt nok ull til å faktisk kunne lage noe av det ferdige garnet. 25 gram er litt i minste laget. Jeg gjorde det ferdig forleden og kom på i morgest at jeg hadde glemt å sette snurren. Opp i kummen med milo, vann og garn. Det skal ligge noen minutter og så henge med strekk på til det er tørt. Så hylte jeg resten av kaffekoppen og dro på jobb.

Jepp. Der ligger det enda. Nå sitter jeg på jobb og er fryktelig spent på hvordan dette skal gå… Hele helgens arbeid ligger i vasken til bløt. Noe jeg mener å huske står på ulltøyetikettene at ull ikke skal…

Fredag kjørte jeg til Fauske og kjøpte mere ull, ensfarget merino denne gangen, for å ha noe på til helgeturen. Kjapt ned og kjapt tilbake. Jeg begynte mandag på et lilla prosjekt, men er ikke særlig glad i lilla og da jeg fikk ubleket hvit merino, vanlig ull og silke i posten på tirsdag tullet jeg det halvferdige lilla i en ball og begynte på nytt på den hvite ulla. Jeg tror jeg trenger et par teiner til til alle mine innfall…

Jeg prøver å blande merino og silke og gleder meg vilt til å spinne sammen og farge garnet. Denne gangen skal jeg være flink å ikke glemme garnet i vann…

Når jeg tenker på det er pluggen i vasken så dårlig at vannet sikkert har rent ut. Håpe håpe.

Jeg oppdaget at jeg er født i sauens år, og mens jeg sitter her foran dataen og strikker og leter etter nye måter å strikke på og nye kule ting å gjøre med garn, så oppretter jeg liksågreit en strikkeblogg. Her skal jeg samle mine lure strikketing og forhåpentligvis blir dette min lille strikkevenn på samme måte som scrapbloggen er min venn i hverdagen. Jeg har ikke tenkt å blogge like ofte her, men sånn innimellom når jeg har funnet på noe lurt.
Jeg har akkurat sendt mail til Onkel Knut med en liten bønn om en liten enkel håndtein, så får vi se hvordan min søken etter håndspinne går. Mamma klinte til og gav meg rokken sin, så vi får se på tirsdag om den kommer seg til bodø etter hvert. I hvertfall på låns. Jeg har vel ikke helt samvittighet til å rappe rokken heller, den har alltid vært mammas og egentlig litt forbudt helt siden vi var små. Husker godt hvor uskikkelige vi følte oss da vi snek oss til noen snurr på hjulet…
I det siste har det vært masse strikking med pirstmønstre, såkalte «jolly Rogers». Nå har jeg begynt på en søt lue til Mathilde. Planen var at den skulle i maskinen i kveld, og tørke i natt, men det ser ut til at det ikke går. Mathilde er veldig skeptisk til at hele greia vil passe, så det blir spennende å se…

Vet hva mange andre kaller mojo, men for meg er mojo drivkraften og inspirasjonen til å skape noe. Selvsagt forsvinner den når Roger er på vei bort, og etter å ha sittet og sett på papirer og bilder i nesten en uke løsnet det heldigvis i går. Hurra! Jeg fikk laget noen bryllupskort, for det trenger man jo plutselig og oftere enn man tror, men jeg har ikke tatt helt av sånn som sist…