Forfatter: sissele

Denne helga har vi hatt litt mere liv enn vanlig for jeg har endelig gitt etter og lot Mathilde ha overnattingsbesøk. Avtalen var at rommet måtte ryddes først, og Mathilde satte i gang med en gang ho kom hjem. Etter hvert var rommet i tilfredsstillende stand, dukkeseng og bøker for veldig små barn var pakket vekk og opp på loftet, CDer var sorterte og lagt i sine egne cover, skrivebordet var ryddet for klistremerker og blader og senga var redd opp. Det tok imidlertid ikke Mathilde og Malin lang tid å sette hele rommet på hodet igjen. Det er helt utrolig hvordan to sånne søte små piker kan gjøre om et perfekt pikerom fra mors drøm til et rent mareritt. Vel vel. De fikk rydde opp i morgest igjen og nå er det tilbake til «greit nok». Huset har vært fullt av unger siden det og jeg tør vel egentlig ikke tenke på hvordan det ser ut der opp nå.

På den mere produktive siden har jeg gjort ferdig lua til Oda. Siden jeg er den jeg er og liker at det jeg lager faktisk blir brukt kunne jeg ikke motstå fristelsen. Jeg laget pelsfor inni lua av et enslig nøste pelsgarn jeg hadde liggenda (Boa). Det tok skrekkelig mye lengre tid enn jeg hadde trodd og det var egentlig fryktelig kjedelig, så innimellom strikket jeg leggvarmere til Mathilde (men de ble for store og jeg har arva de), en halv sokk, og et par repitisjoner på et sjal i mellomtiden for ikke å forgå av ensformighet.

Niklas viser frem lua, noe motvillig. Han vil heller leke i pappesken til Roger. (Vi fikk plass til tre unger inni den etter at vi tok ut sakene til Roger og 20 meter med luft.

Vi hentet en pakke på postkontore, og foruten det som skulle være oppi eska var det ca 20 meter med luft. Lufta er innpakket i en slags puter og disse smeller sånn som bobleplast, bare mye høyere… Artig! Tre par småføtter (pluss mine) hoppet rundt på disse til alle var uskadeliggjort og den eneste som ikke syntes det var moro var Misty. Ho ble så redd at ho kasta opp. Det gjorde såpass intrykk på jentene at de tok med seg eventyret opp på loftet og fortsatte der.

Og nedtellingen er så absolutt i gang… Roger gleder seg til han lander på Norsk jord, men det bryr ikke jeg meg noe om. Det som betyr noe er når han er hjemme hos oss igjen. Og det er fire uker og nå, minus to dager til.

Jeg er kanskje noe irritabel innimellom, med mannen min så langt unna, leveringsproblemer på jobb, vond rygg (den er bra nå, altså), dårlig vær, vonde knær og så videre… Men hjelpe meg hvis én person til kommer og spør etter firkantede konvolutter, da tror jeg at jeg kommer til å skrike. I hvertfall til den stakkars damen som er så uheldig å spørre.
Da dette først begynte for et par år siden ble jeg forundret, så irritert, så begynte jeg å synes synd på damene som ikke visste forskjellen på geometriske former (og nå er vi på førsteklassenivå, kanskje barnehage også), men nå er jeg tilbake på ren irritasjon.
Forhåpentligvis klarer jeg å styre meg, men de som husker den advokatserien med den gale tynne damen, Ally McBeal (?), så er jeg der innimellom. Dansende babyer og skrekkelige straffer til de som ikke oppfører seg.

På den mere hyggelige siden har jeg i dag vært gift i fem år. Som vanlig er ikke Roger og jeg på samme sted men det har etter hvert blitt litt av sjarmen. Wenche og jeg skal feire jubileet med å dra på Peppes og spise Fajitas, sånn som vi gjorde for fem år siden.

Og for de som enda lurer på hva det er jeg gnåler om, så er det kvadratiske konvolutter alle mine gnagsår vil ha. Kvadratiske konvolutter på 16×16 cm for å være nøyaktig. Det som gjør det ekstra irriterende er at jeg er tom.

Tenk at jeg faktisk fikk klippet gress i går. Jeg tror ikke jeg kan huske sist jeg gjorde det, eller om jeg noen gang har klippet gress i det hele tatt. En gressklipper er ikke akkurat det mest avanserte maskineriet, men jeg måtte alikevel ha hjelp til å få startet den. Jeg velger å gå for at armene ver for korte, og nå kjenner jeg godt i start-armen at jeg har prøvd på noe lurt. MEN hvor lurt det egentlig var å klippe vet jeg ikke, jeg har stort sett frest opp plena der det var litt våtere enn først antatt og det er tydelige dype hjulspor flere steder.

I forrige uke var det kaldt her oppe. Jeg vurderte å fyre i ovnen, men da ville det jo bli for varmt, så jeg valgte å drikke masse te og kose meg med sjal og pledd og ullsokker og… Jeg gleder meg til vinteren jeg. Høsten kan godt komme først siden jeg ikke har noen mann hjemme til å måke snø før i oktober. Nå har det imidlertid snødd i fjellene her og det er tydelig at det er over en viss høyde. Vi har hatt snø i fjellene i hele sommer også vi, men denne er altså ny.

Det var skikkelig sært da jeg kom hjem fra jobb fredag; sol, kuer som gresset på en grønn eng og ny snø i Børvasstindene.
Fredagen lurte jeg meg selv på Beercall i messe2 og det var gøy. Artig å møte gamle kolleger(de få som var igjen) og få tenke på noe annet enn verdens gang og leven.
Jeg har også fått papirene til kurset jeg skal ta i Terrorisme og internasjonal politikk. Det er vel ikke tvil om at jeg tar meg et glass vann eller to over hodet, men jeg synes det er interessant og… hvorfor ikke. Nå skal jeg lete etter bøkene og få begynt å lese. Det er noen år siden jeg gikk på skolen sist så det blir sikkert morsomt-selv om det bare er snakk om helgeskole.

Jeg har laget litt kort i det siste,flinke jenta, men det har stort sett vært marathonstrikking på kveldstid. Jeg har strikket lue til Stig(bilder i strikkebloggen) og jeg har begynt på å tenke på en tilsvarende til Oda. I rosa. Jeg tror det blir stilig. Jeg prøver å strikke denne litt saktere sånn at jeg ikke skal stramme så mye i fargeskiftingene. Odas lue blir nok mye finere. Jeg skal ta bilde litt senere når jeg kommer såpass at mønsteret vises.

Jeg gikk ikke videre i kortscrapNM, men det var morro alikevel.

Denne uka skal jeg liksom klippe gresset også. Det blir interessant. Akkurat nå regner og blåser det friskt ute, men jeg skal prøve å få det gjort alikevel. Der er bakdelen med å begynne på jobb klokka ti, når man er ferdig klokka fem er det ikke mye igjen av dagen.

Denne helga er det «Lost i kort» igjen i Arctic scrapbooking. Jeg har levert inn noen bidrag og det er kjempegøy å være med. I går var jeg på jobb og fikk laget fire kort. Elise vil ha lilla kort til utstillingsvinduet i Perler og det ble to lilla i hvertfall.

Da er lua ferdig og jeg har begynt å fantasere om en tilsvarende til Oda. Jeg må bare finne ut hvordan jeg skal best få forminsket lua litt.

Mens jeg tenker har jeg kastet på et nytt prosjekt, denne gangen i alpakka. Noen som gjetter hva det er? Jeg har prøvd meg på å strikke med zephyr-garnet, men det går trått og jeg klarer ikke helt å venne meg til den tynne tråden. Jeg tror at hvis jeg strikker et par repitisjoner hver dag burde det gå seg til etter hvert.

The hat for my brother is finished! Now I`m thinking of how to convert this pattern to a childs size easily…
While thinkink I`ve casted on for a new shawl, in alpakka this time. I have Zephyr laceweight on the needles for another project, but I cannot seem to get comfortable knitting the thin thin yarn. I guess if I do a couple of pattern repititions every day I`ll get the hang of it in the end.

Det slo meg utpå tirsdagen da jeg så over bloggen min at jeg hadde glemt noe viktig. Tanna som Mathilde trakk på mandag skulle vel teknisk sett ikke ha vært i det glasset fortsatt tirsdags morgen? Sånn går det når man har mye å tenke på… Heldigvis er Mathilde blitt så stor at jeg tror ikke ho får traumer av det. Jeg må bare huske på å legge masse penger oppi til ho kommer hjem igjen.

Vi fikk masse varer til butikken denne uka og jeg har vært ganske opptatt med det. Gøy å være på jobb når det er mye å gjøre. Hjemme har det vært fryktelig stille og jeg begynner å bli noe smålei. Heldigvis er det bare fem uker igjen til Roger kommer hjem nå. Hadde ikke jeg hatt Misty å prate med hadde jeg nok blitt smårar.

Snakker om smårar! Misty ville ikke spise tørrfor her et par dager. Snakk om å være bortskjemt! Det var nesten som om ho klaget på at det ikke vanket grønnsaker til. Rare hunden. Ho begynner å bli ganske hårete så det er bra Roger kommer hjem snart og kan hjelpe meg med friseringen. Hvis ikke Mathilde kan til helgen da…

Ørjan hadde bursdag i dag og jeg laget bursdagskort i går. Har fått litt dilla på å klippe ut de der Magnoliafigurene.

Så var jeg i gang med bursdagsgaven til Stig og det var mye lettere enn jeg hadde trodd, MEN alikevel er det såpass vanskelig at jeg synes jeg må tilgis for årets bursdagsbrøler, fnise.

Artig er det lell.

I got started on my brother`s birthday present and it wasn`t as difficult as I have thought, though difficult enough for me to be totally forgiven for forgetting his day. LoL. I have gone about 10 cm of the pattern and with this speed I should get it done by the end of the week and have time to make another should this one not fit.

Det er kanskje ikke den helt store bragden sammenlignet med hva andre strikker, men jeg må si meg meeeget stolt nå. Jeg er endelig ferdig med «det røde sjalet» med cherry leaf-mønster. Eller kirsebærbladmønster for de som vil ha det riktig. Jeg har aldri studert kirsebærtrær noe særlig, men sjalet ble pent uansett. Mot slutten var jeg litt skeptisk på om dette ble bra, det så litt skjevt og skakt ut men jeg gikk for gull og plutselig var det ferdig. Og at det ble ferdig er ganske så utrolig siden jeg ikke er kjent for å kunne holde meg til én ting av gangen. Sjalet er nå vasket og ligger til blokking oppe på gjestesenga og jeg kan nesten ikke vente til det tørker. Garnet jeg brukte (askeladden lammeull) var litt stivt å strikke med men ble supermykt etter vask. Hurra! Nå skal jeg begynne på lua som Storebror skal få til jul, dvs; kanskje han må få den før jul… Jeg glemte tross alt av bursdagen hans i mars (eller no) og jeg vil jo ikke at han skal bli forkjølet. Lillebror sier det blir snø i natt i Trondheim så jeg får hive meg rundt før snøen når Hamar…
Maybe not the greatest accomplishment compared to wat other people are whipping up, but I am soo proud of myself. I finished «the red shawl» in Cherry leaf pattern from the Victorian laces Today. Towards the end I really doubted this was going to end well, but I stuck to it and after blocking the shawl came out perfect. I`m not too great at sticking to one thing at the time and finishing this one is really big at my part.
Now I`m gonna start the We call them pirates hat for my older brother, for his birthday, that was in march… Yeah, last march. I heard there could be snow in the mountains tonight, so I better get on it before whinter gets here.