Forfatter: sissele

Så var den store bursdagen overstått. Mathilde kom hjem fra ferie med far og mamma og pappa kom på besøk på vei til hytta. Vi grillet ute og jeg er sikker på at værgudene senket utetemperaturene med minst fem grader i den anledningen. Vi hadde jakker, sjal og tepper på, og ullsokker og tøfler, og vi skyndte oss inn etter at vi hadde spist.

Jeg har på en måte ansett denne søndagen som min siste «alenedag» på en stund. Jeg har ingenting planlagt enn å vaske hus så det er klart til storinnrykk, kose meg ute i sola og gå langtur med Misty. Huset ser egentlig ganske bra ut-trenger bare sårt gulvvask (sikkert bare masse gammel «nå kommer mamma og pappa på besøk og jeg må rydde-panikk), jeg skal fortsatt kose meg ute, det blir ikke langtur fordi jeg har mystisk vondt i ankel men jeg har glemt å legge til baking… Jeg har tross alt bursdagsselskap i morra og hvem vet hvilke folkemasse som kan finne på å renne ned dørene… Det første Mathilde sa da jeg fortalte at jeg skulle bake var: Cookies?!? Dette selvsagt uttalt med en høy forventningsfull tone på slutten. Godt mulig jeg har nådd mitt mål om å være den kule mammaen som baker de beste cookies, mest sannsynlig fordi jeg er den eneste i mils omkrets. Jeg burde vel kanskje også bake en bløtkake, men det spørs om ikke det blir kjøpekake. Historien viser at 15. og 16. Juli er en dårlig dag for å piske krem. Jeg burde nok la proffene plages med det de kan best.
Men jeg har ikke huset fullt så veldig lenge. Mamma og Pappa må videre til hytta for å ordne til alle ungene, svigerungene, barnebarna og hundene kommer til det store bryllupet.

I dag er det akkurat en måned til innleveringsfrist for oppgavene til NM i kort og scrapbooking og jeg burde begynne å lage noe rettet mot det. Jeg har tenkt en hel masse og har et par skisser til scrapsidene sånn høvelig klar men på kortsiden har jeg ingenting. Bortsett fra bakgrunnsarket til den ene oppgaven. Der har jeg et hemmelig trumfkort. Bare Elise og Thomas vet hva det er, wink wink know what I mean?

Jeg hadde planer om å sove lenge i dag og i den anledningen skulle Misty få sove på rommet men klokka fire var hunden våken og prøvde å dra av meg dyna. I hvertfall tror jeg det var det ho holdt på med. Det var etter at ho hadde løpt marathon rundt og rundt oppi senga mi. Da bars det ned i buret sitt der jeg tross alt tror ho har det best. Men jeg sov til ni alikevel og det var ikke en lyd fra Misty. Ho var sikkert trøtt ho og etter all treninga. Kanskje det er derfor jeg har vondt i ankelen? Mulig Misty har tygd på den i natt eller at jeg har løpt med og forstuet den i søvne uten at jeg merket det? Mystisk er det uansett.

Jeg har gått gjennom mesteparten av bildene fra hytteturen og til min store glede ble det bra bilder av uroksene (eller-hva-det-nå-er) som står på veien inn mot Sortlandsbrua (fra rettsia).

Hahaaa! Endelig kommer det rokk til gards. Jeg har fått mammas rokk og de skal ta den med nordover nå til uka. Den har vel egentlig aldri vært brukt så jeg er veldig spent på om jeg får dette til. Som jeg kan se ser det ut til at delene er sånn nogenlunde på plass, men det mangler noe her… Det må vel være en form for drivrem fra hjulet? Det er vel ikke værre enn at jeg finner en gummireim eller en skinnreim til å begynne med. Nå skal jeg bare kose meg ute i sola med strikketøyet i helga og så blir det plutselig mandag. Da har jeg bursdag og jeg får flotte «bursdagspresanger»; besøk av mamma og pappa, rokk og ungen min kommer hjem fra ferie. Dette blir nok tidenes beste bursdag!

Da har jeg endelig fått tovet sokkene til form og jeg må innrømme at det første jeg tenkte var; shit, men når jeg så nøye på de var de helt som forventet. De passer perfekt og hvis jeg skulle endret på noe er det at de er noe korte.

Jeg var på hytta på Stø i helga. Det er drøye seks timers kjøring men det var verd hver kilometer. Helt fantastisk å kunne sitte ute, se på midnattsolen og strikke. Jeg dro alene så det var ingen andre enn meg og hunden å ta hensyn til. Jeg begynte på et par sokker i Mirasol (alpakka) og på de har jeg tenkt å bruke et helt nøste på hver sokk. Da burde de bli passelig lange. De burde i hvert fall gå opp til midt på leggen men det jeg virkelig ønsker meg er knesokker så det spørs om ikke jeg må ha mere garn. Jeg har brukt det samme hullmønsteret som på pulsvarmerene og jeg har skrevet om sokkeoppskriften så den passer. Jeg er veldig spent på hvordan alpakkaen vil fungere som en sokk.

En del av utsikta fra kjøkkenvinduet til Kyrre og Ingrid. Masse turister stopper for å ta bilder av den måka der.

Bestefar sin ligger nr en og fire fra høyre, hitterst. Det er de fineste. I hvertfall Svanen.
Og sjarken er vel teknisk sett pappa sin nå, men det er en bestefarbåt uansett

Utsikta over Stø fra Mjelle.

Der satt jeg hele kvelden. Ikke spesielt interessant bilde, likte stemningen.

Misty liker også utsikta. Eller speider ho etter tørrfisk og bestefars fiskekaker?

Fredag morgen pakket jeg i bilen og etter jobb kjørte Misty og jeg på hytta i all hemmelighet. I hvertfall litt hemmelighet. Tante Tove skulle drikkes ut og det var et siste-liten-prosjekt fra min side. Jeg hadde snakket med Margrete på onsdag og ho var så entusiastisk at jeg bare måtte hive meg med. Jeg har jo sånt å gjøre jeg som er alene, tenkte jeg.

og vi kan vel ikke klage på det?

I`m absolutely thrilled about this new (at least for me it is) way of knitting socks. I`ve never been too big a fan of the good old norwegian way of knitting socks but I never thought about looking for other options. I wanted to knit pretty socks from my camo dyed merino and allthough the pattern not neccessary seemed to fit this yarn I decided to do it more or less by the pattern. I`ve finished one and it seems so big! This should be a small womans sock…

I`m finding myself actually looking forward to winter this year. It probably also has to do with hubbie coming home in October.

Hoy så gøy det er å jobbe når alt er som det skal være i butikken. Jeg har fått plass til alt, ihvertfall nesten alt papiret og jeg har allerede begynt å planlegge neste bestilling. Papirstativene er snart på vei og da blir det flott.