Kategori: Uncategorized

Jeg plukket for litt siden opp to tøybiter som ville gjøre seg godt til en scrapbook-oppgave, og disse har nå ligget og ropt etter meg på bordet i over en uke. Det var åpenbart mere enn jeg ville trenge til én scrapbokside, så jeg laget nytt hjem til strikkepinnene mine. Og rundpinnesystemet. Rundpinnene skal få en ekstra lomme eller to inni senere, jeg må bare finne ut hvordan jeg skal gjøre det først.

Arbeidsdagen i går virket uutholdelig lang, jeg ville bare hjem og spinne nå som rokken fungerte fint. På toppen av det hele var jeg invitert på te hos Gunnlaug. Heldigvis gikk dagen ganske fort, det var masse å gjøre så tiden fløy avgårde. Besøket hos Gunnlaug ble nok kanskje litt kort men det var godt å se henne før ferien.

Jeg fikk spunnet opp litt mere garn og jeg heller stadig mot å la dette forbli et entråds garn og så lage sjal eller skjerf av det. Jeg har spunnet opp ca halvparten nå, tror jeg, det ser lite ut men det er sikkert fordi tråden er så tynn.

I går farget jeg opp ferdig garn til sokker og jeg er så glad for at jeg valgte å gjøre det med kjøpingsgarn og ikke med hjemmespunnet garn. Jeg hespet opp to nøster med Extra Merino og resultatet ble sånn høvelig som forventet, men det er en del skjønnhetsfeil. Overgangene mellom fargene er ikke helt bra- det er enda endel hvitt, og fargepulveret har ikke løst seg ordentlig opp. Nå er ikke fargene jeg bruker helt optimale for dette formålet så det får duge. Ellers ble jeg veldig fornøyd. Jeg brukte restene av fargebadene til å farge opp noe vanlig sokkegarn og spedde på med litt mere vann for åfå lysere farge. Resultatet ble et skikkelig sukkersøtt garn som kommer til å bli fine julegavesokker til søte små prinsesser.

Misty er selvfølgelig med og kvalitetssikrer hele veien…

Afternoon spinning seemed so far away yesterday morning but work was busy all day so time went fast. I also had to visit a dear friend before I could get home, but our teatime got cut short and I wish I had more time to spend with her before she had to go. At least I got to see her before she goes on vacation.

I managed (haha, as if I did anything else the whole evening…) to spin up some more of the canary merino and I now have allmost decided on leaving the yarn as a single ply. I have no idea how that`s gonna turn out, but of course I allways can go navajo on it if I change my mind later. The thread is really strong so it shouldn`t be a problem.

I also tryed to dye some yarn I bought and I`m sooo glad I decided to try out this dye tecnique at cheap bought yarns first and not something I had spent days spinning myself. The dye I use is not really suitable for this sort of dyeing so there was some of the powder not solued in the dye baths. The yarns still will make great socks and I think I will try to get some better dyes and try some more times before I start with my own yarns.

Misty off course is quality checking my every step of the prosess.

Jeg fikk det til jeg!
Og etter og ha lekt litt med hvit ull og plagdes ferdig heiv jeg meg rundt med selvfarget merino. Ikke det, jeg ryker fortsatt tråden innimellom men jegklarer lett å ta den opp igjen, spleise og fortsette. Det virker som om den har tilstrekkelig snurr sånn at den holder når jeg trekker i den for å dra litt tilbake. Dette blir et veldig tynt garn og jeg håper jeg kan få laget opp nok til et sjal. Jeg har rundt 100 g eller så av den fargingen så det burde holde. Jeg skal lage meg etter hvert et slags garnkart over tykkelser og vekt sånn at jeg har noe å sammenligne med underveis.
Mitt eneste problem foreløpig er at garnet er så pent allerede nå at jeg tror jeg vil beholde det som en-tråds… Det kan bli spennende, for det har jeg hørt er vanskelig. Men det kan jo bli flott å lage to tråder og spinne de sammen og. Dette er spørsmål som mest sannsynlig kommer til å undre menneskeheten i lang tid fremover så det er ingen vits i at jeg diller over det nå.

Alt i alt er jeg kjempefornøyd med rokken, den fungerer suverent! Ikke det at jeg har noe å sammenligne med, men det kunne vært så mye værre. Etter jeg hadde spunnet noen timer begynte den å fuske litt og lage irriterende lyder. Det høres ut som surelyder noe som for så vidt er logisk. Jeg har satt den inn med mere olje og håper det retter problemet.

Etter å ha prøvd og feilet med forskjellige rokkesnorer endte jeg opp på «Powercord» som egentlig bare er en sterk monostrikk. Denne er bare 0,8 mm tykk og vil nok miste elastikken etter hvert, selv om det er den beste strikken for smykkelaging var den nok ikke tiltenkt slik bruk.

I finally got it right!
And after playing with some white plain merino i started to spin my colorful home dyed merino. I loved it as it was, but wow how pretty it is spun! Im still losing the thread occationally but it seems like the overall strength of the yarn is good; I can pull it back without breaking it. It is wery thin and I hope I have enough for a shawl. I have about 100 grams or so. I think I should make some sort of gauge-chart so that I have something to compare my yarns to as i go.
My only problem so far is I think the yarn is so pretty as a one-ply I dont know if I want to make it a two-ply… Guess I`ll figure it out before I`m done.

I`m rather pleased with the way my spinning wheel runs, not that I have anything to compare it with, but after spinning on it for some hours it started to make irritating noises, like the bobbin can`t keep up. I`ve given the wheel some more oil and hopefully that will fix her all up.

The drive band sub I ended up with is 0,8mm Powercord, a well known bead elastic all though probably not suited for this use it will do untill I can find a better solution. I also have a 1mm but I guess I`ll save it for the time being since I have 1 lenght of the 1mm and 25 m of the 0.8mm.

Da har jeg fått rokken i hus men jeg plages masse med å få den til å gjøre som jeg vil. Jeg skjønner at spenningen på snoren er for stram men jeg må ha den litt stram for å få den til å drive snella og vingene. Jeg skal prøve med en strikk vi har i perlebutikken. Jeg skal nok få det til skal du se…

Så var den store bursdagen overstått. Mathilde kom hjem fra ferie med far og mamma og pappa kom på besøk på vei til hytta. Vi grillet ute og jeg er sikker på at værgudene senket utetemperaturene med minst fem grader i den anledningen. Vi hadde jakker, sjal og tepper på, og ullsokker og tøfler, og vi skyndte oss inn etter at vi hadde spist.

Jeg har på en måte ansett denne søndagen som min siste «alenedag» på en stund. Jeg har ingenting planlagt enn å vaske hus så det er klart til storinnrykk, kose meg ute i sola og gå langtur med Misty. Huset ser egentlig ganske bra ut-trenger bare sårt gulvvask (sikkert bare masse gammel «nå kommer mamma og pappa på besøk og jeg må rydde-panikk), jeg skal fortsatt kose meg ute, det blir ikke langtur fordi jeg har mystisk vondt i ankel men jeg har glemt å legge til baking… Jeg har tross alt bursdagsselskap i morra og hvem vet hvilke folkemasse som kan finne på å renne ned dørene… Det første Mathilde sa da jeg fortalte at jeg skulle bake var: Cookies?!? Dette selvsagt uttalt med en høy forventningsfull tone på slutten. Godt mulig jeg har nådd mitt mål om å være den kule mammaen som baker de beste cookies, mest sannsynlig fordi jeg er den eneste i mils omkrets. Jeg burde vel kanskje også bake en bløtkake, men det spørs om ikke det blir kjøpekake. Historien viser at 15. og 16. Juli er en dårlig dag for å piske krem. Jeg burde nok la proffene plages med det de kan best.
Men jeg har ikke huset fullt så veldig lenge. Mamma og Pappa må videre til hytta for å ordne til alle ungene, svigerungene, barnebarna og hundene kommer til det store bryllupet.

I dag er det akkurat en måned til innleveringsfrist for oppgavene til NM i kort og scrapbooking og jeg burde begynne å lage noe rettet mot det. Jeg har tenkt en hel masse og har et par skisser til scrapsidene sånn høvelig klar men på kortsiden har jeg ingenting. Bortsett fra bakgrunnsarket til den ene oppgaven. Der har jeg et hemmelig trumfkort. Bare Elise og Thomas vet hva det er, wink wink know what I mean?

Jeg hadde planer om å sove lenge i dag og i den anledningen skulle Misty få sove på rommet men klokka fire var hunden våken og prøvde å dra av meg dyna. I hvertfall tror jeg det var det ho holdt på med. Det var etter at ho hadde løpt marathon rundt og rundt oppi senga mi. Da bars det ned i buret sitt der jeg tross alt tror ho har det best. Men jeg sov til ni alikevel og det var ikke en lyd fra Misty. Ho var sikkert trøtt ho og etter all treninga. Kanskje det er derfor jeg har vondt i ankelen? Mulig Misty har tygd på den i natt eller at jeg har løpt med og forstuet den i søvne uten at jeg merket det? Mystisk er det uansett.

Jeg har gått gjennom mesteparten av bildene fra hytteturen og til min store glede ble det bra bilder av uroksene (eller-hva-det-nå-er) som står på veien inn mot Sortlandsbrua (fra rettsia).

Hahaaa! Endelig kommer det rokk til gards. Jeg har fått mammas rokk og de skal ta den med nordover nå til uka. Den har vel egentlig aldri vært brukt så jeg er veldig spent på om jeg får dette til. Som jeg kan se ser det ut til at delene er sånn nogenlunde på plass, men det mangler noe her… Det må vel være en form for drivrem fra hjulet? Det er vel ikke værre enn at jeg finner en gummireim eller en skinnreim til å begynne med. Nå skal jeg bare kose meg ute i sola med strikketøyet i helga og så blir det plutselig mandag. Da har jeg bursdag og jeg får flotte «bursdagspresanger»; besøk av mamma og pappa, rokk og ungen min kommer hjem fra ferie. Dette blir nok tidenes beste bursdag!