Kategori: Uncategorized

Jeg har måttet kutte ned på strikkingen de siste dagene (altså de to siste, fnise) og sjalet nådde 130 cm på det lengste før jeg måtte legge det til sides. Jeg har snart brukt 50 gram, så jeg skulle tro jeg har nok garn til flere slike sjal (gnir seg grådig i hendene med fårete glis). Nå må jeg bare være flinke jenta og lese flittig på pensum til kurset denne uka, så kan jeg strikke en måned før jeg så må sprenlese igjen til neste samling. Eller? Innimellom har jeg strikket pulsvarmere. Jeg skulle strikke pulsvarmere til Hedda i bursdagsgave og la opp ynkelige 3×12 masker på pinnene og strikket i vei. Laget flettemønster og greier. Halvveis skjønte jeg at 36 masker kanskje var bittelitt i meste laget til en fireåring, og joda; den passer meg perfekt. Så jeg kastet på en ny med 3×9 masker, og denne gangen puttet jeg på noen perler også. den ser liten ut for meg, men strekker seg fint ut så det blir nok bra. Denne fikk også enkel flette og jeg øket tre masker oppe ved tommelen for å være sikker på at den skulle passe. Jeg tredte den på en serviett for å få tatt bilde, for jeg har jo ingen barn i huset og nå ser jeg at dette ville blitt geniale serviettringer også… (Tenke tenke… Lingarn?)Noen som lurer på hva i alle dager jeg skal gjøre når jeg er tom for Navia??? Harr harr, vel det kommer en pakke til butikken min gaaanske snart. Og hva i alle dager kan det være?

Making progress…

I`ve had to cut down on knitting time lately and focus on reading, and my Kiri reached 130 cm before I had to put it aside. I guess I`ll finish it during the weekend. I `have allmost finished the 50 gram ball and should have waaay enpugh yarn for several shawls.
Besides reading I`ve knitted some fingerless mitts for a four year old in my family. I casted on 3×12 stitches and even threw in a cable (my very first real attempt). Halfway I realized 36 was not the correct number for Hedda and sure enough, the mitt fitted me perfectly (good to know though). I finished the first one and cast on 3×9 stc for my next attempt. I even put on beads this time. It seems to be the correct size and I even got an idea for napkin rings (yes, my own dearest is away, so I had to use napkins to photograph the wristwarmer).

Monday I got hold of the company that imports the Navia yarn to Norway, so one of these days it should arrive the store. Hooray!

I går var det egentlig quiz, men jeg bestemte meg for å være flink jente og heller lese sånn at jeg er forberedt til første samling på kurset til helgen. Jeg trodde det enda var en uke til, så nå må jeg prøve å finne barnevakt til M de timene jeg er på skolen, men det ordner seg sikkert i løpet av uka.

I går svarte jeg på radiokonkurransen på radio3 og jaggu vant jeg! Kjempeartig! Premien var den siste filmen til Will Smith, og jeg skal se om jeg ikke får tid til å se den i helga. Jeg har fortsatt ikke fått tak i alle skolebøkene til kurset, og i går sjekket jeg til og med bokhandelen på trekanten. De hadde den (selvfølgelig) ikke, men jeg fant noe annet spennende der. Noen som kan gjette hva det er? Jeg tror jeg skal pakke den inn til Roger i julegave… Tror jeg. Harr harr…

Ellers skjer det ikke så masse spennende, Roger kommer hjem om drøye tre uker og jeg gleder meg sååååååå! Jeg skal ta litt fri, og det klaffer så fint med høstferien. Det blir godt med litt familieferie når han kommer hjem.

Denne uken har vært hektisk, og det har vært deilig med en helg alene med bare Misty og meg. Jeg har puslet med ting hjemme og har begynt på et nytt sjal.
I dag var første gangen sola fikk tak på lenge lenge. Jeg har ikke for vane å klage på været, men det har blitt litt i meste laget med regn i det siste. Jeg tror Roger gleder seg til å komme hjem til regn og fuktig vær, rare mannen.
Misty og jeg tok en tur på Rønvikfjellet for å nyte solen og utsikten og jeg skulle hatt juling for ikke å ha tatt med kameraet. Vi får huske det neste gang. Jeg tror Misty syntes det var spennende også. Neste gang skal vi få opp på Keiservarden fra parkeringsplassen på Rønvikfjellet, kanskje bakken ikke er så bratt ned derfra. Opp er jo ikke noe problem. Jeg har bodd I Bodø i ti år og har enda ikke vært på Keiservarden. Fy skam. Det er flere steder jeg virkelig skulle sett. Kanskje det blir tid når Roger kommer hjem?

Fredag kom pappa på besøk på vei hjem fra hytta, det var koselig. Misty var kjempeglad for å se ham også. Jeg tror ho hørte ham da han kom inn i butikken, for ho begynte å ule inne på kontoret og ho stoppet ikke før ho fikk komme ut og hilse på ham.
Lørdag dro Hilde og jeg til Fauske for å kikke i butikker og spise lunsj. Masse artig å se, men det eneste som ble med hjem var noen nøster med supertynt ullgarn fra Færøyene. Og det er jo ikke bare bare… Dette garnet er like tynt som Askeladdengarnet jeg kjøpte på Sortland, om ikke tynnere. Gøy gøy gøy!

There are so many great toe-up sock patterns out there in English, so this tutorial will only be made in Norwegian. If you also would like to learn toe-up sock knitting just follow the links. They probably can help you better than me anyway.

Mange synes det er rart at jeg liker å strikke sokker nedenfra og opp, og jeg har lovet å prøve å forklare hvordan jeg gjør det. Det er egentlig ganske enkelt, minst like enkelt som å strikke de den vanlige veien. Den største fordelen er at du kan beregne hvor masse garn du trenger til hver sokk, fordi du kan veie garnet som er igjen på nøstet og avslutte når du har brukt halvparten. Her skal jeg forklare en helt enkel sokk som er glattstrikket på to rundpinner for enkelhets skyld. Du kan selvsagt bruke strømpepinner hvis du heller vil det, men du trenger to strømpepinner til starten uansett og jeg synes det går fortere med to rundpinner.

Opplegg:

Det er flere måter å strikke tåen på, men den greieste er den som er forklart her:

http://www.knitty.com/ISSUEspring06/FEATmagiccaston.html

Du legger opp med en slags åttetallsvri, som forklart på bildene, strikker en runde og øker så en maske på hver side, over og under, annenhver runde. til du har passelig størrelse til foten. På vanlig sokkegarn (Regia 4-tråds, Sisu, PT-sport sokkegarn etc.)øker jeg til jeg har 30 masker på hver pinne, altså 60 masker totalt. Her har jeg brukt Ekstra Merino som er noe tykkere og da har jeg økt til 56 masker. Det er passelig til en damestørrelse ca 39.

Etter hvert skal du ha en liten kopp og herfra kan du bytte til strømpepinner hvis du absolutt vil.

Nå som tåen er ferdig må du bestemme deg for om du vil ha en sokk med ribbestrikk, mønster eller helt slett. Det er mange mønstre å velge i på nettet eller du kan finne på noe selv. For å brife skal jeg prøve meg på å ha en flette på sokkene. Vi får se hvordan det går…

Jeg poster mere etter hvert som sokken blir til.

Egentlig var Sherman ferdig på mandag, men jeg har ikke hatt tid å blogge han før nå. Sherman holder allerede på å få en lillebror, eller søster, og jeg er redd det ikke stopper der… Jeg har allerede begynt å fantasere om andre dyr som kan strikkes og jeg har planlagt et utstillingsvindu med strikkede maritime figurer som jeg fant på Knitty.

Og plutselig hadde jeg laget lue til Oda også. Jeg endte opp på å kutte ned den ene av mønsterrepitisjonene, både i bredden og på høyden. Siden det er Oda som skal ha denne strikket jeg et innerfor av Boa pelsgarn sånn at den ikke skal klø til det lille hodet. Så er i hvertfall den unnskyldningen eliminert. Jeg tror jeg skal sende lua avgårde i morra nå og så heller se på om jeg skal strikke klaffer og sende etter. Jeg fikk lurt Niklas som er like gammel som Oda til å prøve den og det ser lovende ut. Den er akkurat passelig for stor til han så den burde passe fint til henne. Nå skal jeg bare feste noen tråder og sy foret fast og så er det swosj avgårde med lua.

Innimellom har jeg strikket leggvarmere. Jeg jobber med noen oppskrifter til et kompendie jeg skal ha og legge ut på jobb. Det ser ut til at jeg bestemmer meg for å satse mere på garn. Jeg skal endre sortimentet fra rare garntyper til mere vanlige typer og så vil jeg se det an en stund om det er marked for det. Trikset blir å finne garntyper som kanskje alikevel er litt spesielle og som appellerer til både nye strikkere og til gamle. De oppskriftene jeg har puslet med i det siste er nok mere for de nye og blir litt mere tøffe passende for unge og de som kanskje ikke har så god tid. Nå må jeg bare finne måter å stille ut garn på i vinduene og det blir en stor utfordring i seg selv.

Leggvarmerene så passelig ut til å begynne med, men i løpet av dagen passet de bedre til meg. Mathilde har nå ønsket seg nye i lilla og mørkelilla. Disse strikket jeg i løpet av en kveld, så det skulle gå fort å strikke et par som er enda mindre. Her la jeg opp 30 masker med Akona og strikket rundt til jeg syntes de var passe lange.

Denne helga har vi hatt litt mere liv enn vanlig for jeg har endelig gitt etter og lot Mathilde ha overnattingsbesøk. Avtalen var at rommet måtte ryddes først, og Mathilde satte i gang med en gang ho kom hjem. Etter hvert var rommet i tilfredsstillende stand, dukkeseng og bøker for veldig små barn var pakket vekk og opp på loftet, CDer var sorterte og lagt i sine egne cover, skrivebordet var ryddet for klistremerker og blader og senga var redd opp. Det tok imidlertid ikke Mathilde og Malin lang tid å sette hele rommet på hodet igjen. Det er helt utrolig hvordan to sånne søte små piker kan gjøre om et perfekt pikerom fra mors drøm til et rent mareritt. Vel vel. De fikk rydde opp i morgest igjen og nå er det tilbake til «greit nok». Huset har vært fullt av unger siden det og jeg tør vel egentlig ikke tenke på hvordan det ser ut der opp nå.

På den mere produktive siden har jeg gjort ferdig lua til Oda. Siden jeg er den jeg er og liker at det jeg lager faktisk blir brukt kunne jeg ikke motstå fristelsen. Jeg laget pelsfor inni lua av et enslig nøste pelsgarn jeg hadde liggenda (Boa). Det tok skrekkelig mye lengre tid enn jeg hadde trodd og det var egentlig fryktelig kjedelig, så innimellom strikket jeg leggvarmere til Mathilde (men de ble for store og jeg har arva de), en halv sokk, og et par repitisjoner på et sjal i mellomtiden for ikke å forgå av ensformighet.

Niklas viser frem lua, noe motvillig. Han vil heller leke i pappesken til Roger. (Vi fikk plass til tre unger inni den etter at vi tok ut sakene til Roger og 20 meter med luft.

Vi hentet en pakke på postkontore, og foruten det som skulle være oppi eska var det ca 20 meter med luft. Lufta er innpakket i en slags puter og disse smeller sånn som bobleplast, bare mye høyere… Artig! Tre par småføtter (pluss mine) hoppet rundt på disse til alle var uskadeliggjort og den eneste som ikke syntes det var moro var Misty. Ho ble så redd at ho kasta opp. Det gjorde såpass intrykk på jentene at de tok med seg eventyret opp på loftet og fortsatte der.

Og nedtellingen er så absolutt i gang… Roger gleder seg til han lander på Norsk jord, men det bryr ikke jeg meg noe om. Det som betyr noe er når han er hjemme hos oss igjen. Og det er fire uker og nå, minus to dager til.

Jeg er kanskje noe irritabel innimellom, med mannen min så langt unna, leveringsproblemer på jobb, vond rygg (den er bra nå, altså), dårlig vær, vonde knær og så videre… Men hjelpe meg hvis én person til kommer og spør etter firkantede konvolutter, da tror jeg at jeg kommer til å skrike. I hvertfall til den stakkars damen som er så uheldig å spørre.
Da dette først begynte for et par år siden ble jeg forundret, så irritert, så begynte jeg å synes synd på damene som ikke visste forskjellen på geometriske former (og nå er vi på førsteklassenivå, kanskje barnehage også), men nå er jeg tilbake på ren irritasjon.
Forhåpentligvis klarer jeg å styre meg, men de som husker den advokatserien med den gale tynne damen, Ally McBeal (?), så er jeg der innimellom. Dansende babyer og skrekkelige straffer til de som ikke oppfører seg.

På den mere hyggelige siden har jeg i dag vært gift i fem år. Som vanlig er ikke Roger og jeg på samme sted men det har etter hvert blitt litt av sjarmen. Wenche og jeg skal feire jubileet med å dra på Peppes og spise Fajitas, sånn som vi gjorde for fem år siden.

Og for de som enda lurer på hva det er jeg gnåler om, så er det kvadratiske konvolutter alle mine gnagsår vil ha. Kvadratiske konvolutter på 16×16 cm for å være nøyaktig. Det som gjør det ekstra irriterende er at jeg er tom.

Tenk at jeg faktisk fikk klippet gress i går. Jeg tror ikke jeg kan huske sist jeg gjorde det, eller om jeg noen gang har klippet gress i det hele tatt. En gressklipper er ikke akkurat det mest avanserte maskineriet, men jeg måtte alikevel ha hjelp til å få startet den. Jeg velger å gå for at armene ver for korte, og nå kjenner jeg godt i start-armen at jeg har prøvd på noe lurt. MEN hvor lurt det egentlig var å klippe vet jeg ikke, jeg har stort sett frest opp plena der det var litt våtere enn først antatt og det er tydelige dype hjulspor flere steder.

I forrige uke var det kaldt her oppe. Jeg vurderte å fyre i ovnen, men da ville det jo bli for varmt, så jeg valgte å drikke masse te og kose meg med sjal og pledd og ullsokker og… Jeg gleder meg til vinteren jeg. Høsten kan godt komme først siden jeg ikke har noen mann hjemme til å måke snø før i oktober. Nå har det imidlertid snødd i fjellene her og det er tydelig at det er over en viss høyde. Vi har hatt snø i fjellene i hele sommer også vi, men denne er altså ny.

Det var skikkelig sært da jeg kom hjem fra jobb fredag; sol, kuer som gresset på en grønn eng og ny snø i Børvasstindene.
Fredagen lurte jeg meg selv på Beercall i messe2 og det var gøy. Artig å møte gamle kolleger(de få som var igjen) og få tenke på noe annet enn verdens gang og leven.
Jeg har også fått papirene til kurset jeg skal ta i Terrorisme og internasjonal politikk. Det er vel ikke tvil om at jeg tar meg et glass vann eller to over hodet, men jeg synes det er interessant og… hvorfor ikke. Nå skal jeg lete etter bøkene og få begynt å lese. Det er noen år siden jeg gikk på skolen sist så det blir sikkert morsomt-selv om det bare er snakk om helgeskole.

Jeg har laget litt kort i det siste,flinke jenta, men det har stort sett vært marathonstrikking på kveldstid. Jeg har strikket lue til Stig(bilder i strikkebloggen) og jeg har begynt på å tenke på en tilsvarende til Oda. I rosa. Jeg tror det blir stilig. Jeg prøver å strikke denne litt saktere sånn at jeg ikke skal stramme så mye i fargeskiftingene. Odas lue blir nok mye finere. Jeg skal ta bilde litt senere når jeg kommer såpass at mønsteret vises.

Jeg gikk ikke videre i kortscrapNM, men det var morro alikevel.

Denne uka skal jeg liksom klippe gresset også. Det blir interessant. Akkurat nå regner og blåser det friskt ute, men jeg skal prøve å få det gjort alikevel. Der er bakdelen med å begynne på jobb klokka ti, når man er ferdig klokka fem er det ikke mye igjen av dagen.

Denne helga er det «Lost i kort» igjen i Arctic scrapbooking. Jeg har levert inn noen bidrag og det er kjempegøy å være med. I går var jeg på jobb og fikk laget fire kort. Elise vil ha lilla kort til utstillingsvinduet i Perler og det ble to lilla i hvertfall.